Slik sparte jeg 1000 kalorier per dag – uten å bare spise salat og trene

I tidligere slankeforsøk hadde jeg satset på at jernvilje og motivasjon skulle få meg frem til målet. Dette fungerte i korte perioder, men aldri over lengre tid. Denne gangen gikk jeg mer analytisk fremgangsmåte.

Som jeg har vært inne på før, er det viktig å lage et system som sørger for at målet du ønsker å oppnå kommer nærmere uten at du må være supermotivert eller ha jerndisiplin til å overstyre i svake øyeblikk.

Dette systemet handler om detaljert handlinger, som innebærer å gjøre noe eller unngå noe.

Akkurat som at det å gå til Sørpolen handler om å sette en fot nok ganger foran den andre foten, så kommer du frem til slutt blir, blir også vektmålet muliggjort ved at du bare må gjøre/unngå noe nok antall ganger.  Det er ikke mer komplisert enn det, egentlig.

Denne tankemåten har vist seg å være nøkkelen til varig endring for meg.  

La meg ta eksempel fra min egen situasjon:

Til middag spiser jeg alt for mye. Jeg er skrubbsulten og sliten etter en lang dag. Middagen ble laget hjemme og var ikke kanskje så dårlig næringsmessig. Spiste ikke pizza eller hamburger. Det var vanlig middag. Problemet var at jeg likte å spise, jeg likte å bli stappmett, og jeg likte smaken. Jeg forsynte meg flere ganger og spiste mye mer enn jeg trengte, uansett hva det var. Kalorier kunne fort bli over 1000 kcal på en middag. Jeg pleide også å drikke en Munkholm eller to og flatbrød. Bare tilbehøret tilførte 3-400 kcal til regnestykket. Det var altså mønsteret som støtter opp under slik jeg var før. Løsningen var ikke å plutselig bare spise salat. Nei. Problemet var at jeg spiste for mye, på grunn av enkelheten det var å forsyne meg flere ganger. Og det ble ekstra kalorier på grunn av tilbehøret.

Så hvordan kan jeg unngå å spise for mye middag? Jo, ved å fjerne muligheten til å forsyne meg flere ganger siden kasseroller med mat stod rett foran meg på spisebordet. Da startet vi heller å forsyne oss fra kasserollene på kjøkkenet, som fra en bufe og tok med maten til spisebordet. VI satte frem kalorifri drikke på bordet og sluttet å ta frem flatbrød.

Da slapp jeg å ha kasseroller foran meg trengte jeg ikke vurdere om jeg skulle ha mer eller ikke, eller å bli fristet av å se maten foran meg. Enkel løsning familien har praktisert i fire år nå. Problemet løste jeg altså ikke med å trene viljestyrken, slik at jeg skal klare å si nei til meg selv, når fristelsen står rett foran meg. Jeg laget heller et system som gjorde at jeg slapp å teste viljestyrken.  

Eksempel 2:

Jeg satt foran TVen sent på kvelden, ble trøtt og trengte noe for å piffe meg opp litt. Suget etter noe så spise kom alltid. Sengetid var som regel rundt midnatt. Så problemet her var i grunnen kjedsomhet og behov for å føle meg bra. Ta noe snacks, nøtter, par osteskiver, salamiskiver, ja, hva som helst som var tilgjengelig. Her ble det fort kalorier, men litt tilfeldig kanskje hvor mye.

Løsningen: Etter barna var i seng pleide jeg å gå en halvtimes tur. Når jeg kom tilbake, leste jeg og/eller gjorde meningsfullt arbeid. Så la jeg meg senest kl 22 – uten å ta med telefon i sengen. Skulle jeg få lyst på noe tillot jeg meg å spise epler. Så jeg fjernet altså meg selv fra å snoke, ved å gå ut av huset og legge meg tidligere.

Eksempel 3:

Jeg likte ikke drikke vann. Det var flatt og kjedelig, slettes ikke noe jeg hadde vane for. Men derimot få en kald øl: herreminhatt! Kjenne den kalde ølen leske munn og hals. Hadde jeg øl, kan jeg garantere det ble drukket øl. Til alt overmål pleide jeg også å brygge øl selv før. Huset var fullt av øl. Men en halvliter pils gir ca 250 kcal. En øl tilsvarer altså over 10 % av kaloribudsjettet når jeg skulle ned i vekt.  Det var ikke rom for slik utskeielse i kaloribudsjettet. Hva skulle jeg gjøre da? Problemet var kald øl i kjøleskapet. Hvis jeg så det, klarte jeg ikke stå imot. Det skjedde aldri at jeg gikk bort på en butikk for å kjøpe kald øl, det var ikke en (u)vane jeg hadde.

Derfor tok jeg ølen ut av kjøleskapet og satte det i kjøkkenskapet. Varmt øl er ikke godt. Å få en halvliter med øl kald, tar fort en time, minst. Da tok jeg bort denne spontane beslutningen om å drikke øl. Da måtte øldrikking i det minste planlegges, og jeg slapp å teste jernviljen hver gang jeg åpnet kjøleskapdøren. Men hva skulle jeg drikke i stedet da? Vann er kjedelig. Men vann kjørt i sodastreameren med en skive sitron er bedre. Eller kalorifritt glass brus. Eller en alkoholfri øl når ølsuget ble for stort. Da sparte jeg flere hundre kalorier per dag bare her ved å ikke drikke alkohol.

Så uten å gjøre store endringer har jeg spart her

• 300 kalorier (minst) på forsyne meg bare en gang av middag
• 300 kalorier (minst) på Munkholm og flatbrød
• 200 kalorier spart minst på ikke snackse om kvelden
• 250 kalorier (minst) på å ikke drikke en pils

Så uten å endre på hva jeg spiser, uten å bli salatfanatiker, uten å svette livet av meg på Sats, har jeg med disse grepene spart inn minst 1000 kalorier per dag, det vil si 7000 kcal på en uke. (Du vet at 7000 kcal tilsvarer en kilo kroppsfett?)

Så still deg selv spørsmålene:

·       Hvor mye kalorier spiser du til frokost, lunsj og middag?

·       Hvorfor spiser du mer enn du trenger til frokost, lunsj og middag?

·       Hvor mye skal du nå spise for å gå ned i vekt?

·       Hvordan kan du ordne deg slik at du unngår å spise mer enn du burde?

·       Hvor mye kalorier går med fra snacks, mellommåltid og snoking i skapet?

·       Hva utløser trangen til snacks og mellommåltider?

·       Hvordan kan du unngå å følge trangen til å spise snack?

·       Hvor mye kalorier inntas fra alkohol?

·       Hvor og når drikker du alkohol?

·       Hvordan kan du kutte ned på alkohol, uten at du sikter for høyt med en gang?

Svarene på dette vil danne planen din fremover. Men det er ikke sikkert at du finner de riktige svarene med en gang. Jeg måtte tenke en del på dette, skrive meg fremover og slik analysere meg selv. Bli min egen hobby-terapeut så å si. Bli ekspert på mine egne problemer. Vite når jeg svikter og hvordan unngå dette.

Det er rett og slett å bruke svarene på å gjøre om på ritualer og vaner, slik at du har et system å lene deg på. Et system som du kan stole på får deg fremover. Et system som gjør at du slipper å lite på disiplin eller ekstraordinær viljestyrke.

Alkohol: Hvem bestemmer?

Hadde noen sagt til meg for fire år siden at jeg nå i dag, så å si ikke drikker alkohol lenger, ville jeg sagt de var sprø.

Alkohol er et tema som berører mange, og endringer knyttet til alkoholvaner kan føles like utfordrende som å bryte opp med en gammel venn. 

Her deler jeg min personlige erfaring med hvorfor og hvordan jeg endret mine alkoholvaner, og hvordan denne endringen har påvirket mitt liv og helse.

Festkultur

Jeg var ingen alkoholiker selv om kanskje antall enheter per uke vil slå ut på skalaen i den retningen.

Der jeg trødde mine ungdomsår var alkohol og fest i helgene helt vanlig. Det var festkultur som handlet om å drikke seg full. Men siden vi drakk for å bli full, drakk jeg sjelden midt i uken.

Men dette mønsteret med helgekonsum ble med inn i voksenlivet og ble krydret med økt interesse for alkohol som nytelsesmiddel. Plutselig fant jeg meg selv i den situasjonen at jeg konsumerte alkohol flere dager i uken, enn ikke.

Hvem bestemmer: Jeg eller alkoholen?

Når jeg så meg selv i speilet tidlig om morgenen, sliten i trynet og uopplagt, likte jeg ikke det jeg så og hvordan jeg følte meg. Jeg var rett og slett lei av å føle meg slik.

Siden jeg ville gå ned i vekt, begynte jeg å se på hvordan jeg skulle redusere alkoholinntaket med tanke på kaloriene det representerte.

Men når jeg tenkte denne tanken om å redusere alkoholinntak, kjente jeg på en frykt. Det gjorde at jeg ble litt skremt egentlig over hvor lite jeg bestemmer over meg selv når det kommer til alkohol. Er det alkoholen som bestemmer egentlig? 

Det føltes slik, og jeg likte ikke dette. Jeg stupte inn i prosjektet med å redusere alkoholens armgrep om mitt liv, ikke bare for slankingens del. 

Slik reduserte jeg alkoholen

Det handlet om å gjøre endringer på en slik måte at det ikke skaper en følelse av at jeg ofret fryktelig mye. Da er veien kort til å gi opp.

Første endring: Ikke drikke alkohol hjemme fra søndag til torsdag, men når jeg var ute ga jeg meg selv lov. Denne tilnærmingen viste seg å være håndterbar og ikke for streng.

Andre endring: Utvidet med at alkohol kun en dag mellom søndag og torsdag – inkludert hjemme og ute på sosiale lag. Dette var også håndterbart.

Tredje endring: Kun en dag ute og kun en dag hjemme – hele uken.

Fjerde endring: Kun en dag totalt sett, per uke. Nå begynte jeg virkelig å få smaken på å ikke drikke. Og det førte meg til et aha-øyeblikk.

Aha-øyeblikk

Når jeg drakk mindre, opplevde jeg økt produktivitet totalt sett. Jeg kunne gjøre mer, delta på mer og jeg var ikke så uggen og sur.

Jeg hørte videre på podkaster om temaet og leste artikler om alkoholens påvirkning. Da fikk jeg også forståelse for hvor mye alkohol påvirker søvnkvaliteten. Når jeg også fikk bekreftet det med whoop wrist band, har jeg nesten ikke drukket alkohol mer.

Livsglede uten alkohol: Mulig?

En uventet konsekvens av redusert alkoholforbruk var et merkbart bedre og jevne humør etter hvert. Det jeg leste meg opp på som forklaring på bedre humør var at alkohol skaper kunstig høy dopaminutskillelse. Derfor vi føler oss bra når vi drikker.

Men samtidig gjør det at ting i hverdagen ikke klarer å nå opp til samme høyder. Alt blir egentlig litt kjedelig og jeg ventet egentlig på kveldens ankomst slik at jeg kunne få jekke en øl og «slappe av».

Som nevnt er dette med alkohol et stort og vanskelig tema, så vi stanser her i denne sammenheng.

Konklusjon og oppsummering:

Endre på alkoholvaner er vanskelig, både sosialt og hjemme. I starten kom jeg inn på tanken om å redusere alkohol grunnet kaloriene de tilførte. Etter hvert, med økt kunnskap og forståelse, tok dette en litt annen vei hvor jeg ønsket å redusere alkohol av helsemessige årsaker.

Jeg valgte å ha det hardt nå, endre på vaner og begrense alkohol og forhåpentligvis slik legge til rette for lettere liv senere. Motsatt ville mine alkoholvaner, hvis jeg tok den lette veien med å bare fortsette, mest sannsynlig ført til at jeg fikk det vanskeligere senere.

Nå har det å ikke drikke alkohol blitt det normale og det er ikke lenger vanskelig å håndtere det sosiale presset: Jeg gir rett og slett fan i hva andre måtte mene.

Hvordan unngå snoking etter snacks?

Snoking i skapet utpå kveldinga, når all viljestyrke er oppbrukt, var kjent mønster for meg. Lete etter en uoppdaget skatt forbigått av mine søkende øyne i går eller dagen før. Jeg har jo vært gjennom skapene mange ganger, men kanskje, bare kanskje ligger det noe der.

Kanskje noen frister det med noen osteskiver, hasselnøtter etter jul (som ikke egentlig er godt en gang), skjenke i en liten akevitt, ta en øl, stjele en ispinne fra barna i fryseren, eller kanskje en skje peanøttsmør?

På en slik snacksrunde kunne jeg fort stappe i meg 30-40 % av det daglige kaloribehovet mitt. Problemet var jo at jeg allerede hadde spist 100 % av kaloribehovet mitt denne dagen.

I tidligere slankeforsøk var strategien min å slutte med dette. Men viljestyrken er ikke å finne klokken 21 om kvelden, når dagen har vært masete og jeg var litt trøtt. Da gjelder det å føle seg bra og det fikk jeg til med å spise noe godt.

Hoppet over selvransakingen, gikk rett på løsningen

Så hvorfor holdt jeg på slik? Det er ikke et kort svar på det. Nå, flere år senere vet jeg, men når jeg startet prosjektet visste jeg det ikke.

Og jeg fokuserte ikke på det heller, for jeg ville ikke klart å endre på denne atferden med denne kunnskapen alene.

Jeg satte heller søkelyset på: Hvordan gjøre det lettere å begrense denne skapsnokingen?

Min taktikk for å bryte uvaner med skap-snoking

Jeg laget meg et system som gjorde at jeg ikke utførte uvanen. Se eksempler her:

• Jeg sluttet å ha øl i kjøleskapet. Hvis jeg hadde øl i hus, satte jeg det i kjøkkenskapet. Varmt øl er ikke godt. Heretter måtte øl-konsum planlegges, og jeg unngikk spontan beslutning om å drikke øl.
• Lyst på noe godt? Jeg pusset tennene. Da fikk jeg en fresh følelse i munnen og snacks ble plutselig ikke så nødvendig.
• Ikke overlat snacking til tilfeldigheter. Ha frukt, grønnsaker, eller sukkerfrie/lavkalori-alternativ.
• Jeg gikk til seng tidligere. I stedet for å halvsove meg gjennom enda en Netflix-episode, og slik få lyst på noe for å kvikne til litt, begynte jeg å legge meg kl 22. Uten telefon.
• Planla utskeielser. I påvente av ankomst av utskeielses-dagen, som for meg var lørdag, visste jeg at det kommer snart. På den dagen utførte planlagt utskeielse og da gikk det ikke på selvfølelsen løs.
• Jeg gikk en halvtimes tur, etter barna la seg, ca i 20-tiden. Da følte jeg meg bra når jeg kom tilbake og jeg hadde mindre behov for å snoke etter noe godt.

Jeg laget meg rett og slett et system, som ivaretok mine utfordringer, ønsker og manglende disiplin. Jeg kunne ikke stole på meg selv, jeg stolte på systemet.

Telte vaner

I starten telte jeg dagene jeg holdt meg unna uplanlagt spising. Målet var fra søndag morgen til lørdag kl 15. Det er 6 dager uten snoking.

Slik «vane-telling» fungerer ved at det er mer på spill enn bare kaloriene. Om jeg hadde klart for eksempel 4 dager uten utskeielse/skap-snoking, så var fallhøyden større å bryte kjeden av dager jeg hadde klart det. Det er noe tilfredsstillende ved å få en «streak» på 6 dager, flere uker på rad. Jeg nådde et mål. Jeg bygget selvtillit. Det føltes bra.

Konklusjon

Etter en stund ble det å ikke snoke eller snacke til en ny vane. Det ble naturlig for meg å ikke gjøre slike uønskede ting. Nå, par år senere, tenker jeg ikke over det en gang. Men husk; veien dit kan være tung.

Etablere nye vaner er vanskelig. Tenk på det: Etablere ny vane er å ikke gjøre det du helst vil (Netflix, øl, sjokolade), til fordel for å gjøre noe du ikke vil (ikke spise, bevege deg, ikke drikke).

Hvor mye spiser du – helt ærlig?

Det er lett å underrapportere på et slik spørsmål. Kanskje vil man si at man forstår ikke hvorfor vekten ikke rikker seg; jeg spiser jo tross alt ikke så mye… Eller?

Lage en oversikt over matinntak

For å beholde kontroll over hva jeg spiste, startet jeg å føre inn hva jeg spiser i en kaloridagbok. Det er mange meninger om det og noen kanskje sier at å være for opphengt i kalorier er feil strategi. Jeg syns ikke det.

Det ligger mye lærdom i å oppdage hva maten egentlig inneholder og påvirker oss. I tillegg oppdaget jeg noen smarte valg, som kan gjøre store innsparinger i kaloriinntaket.

Det finnes mange apper for å holde slik dagbok. Det er rett og slett bare å taste inn hva du spiser og så kommer tallene opp.

Hvordan forløper måltidene?

Sluker du maten, mens du ser på TV samtidig?

Eller i rolig tempo, ved spisebordet, uten å se på telefonen.

Distraksjoner under måltidet gjorde at jeg spiste mer enn jeg trengte. Hånden gikk på automatikk.

Det ble en slags kobling mellom det å se på noe, mens jeg spiste. Uvanen ble at jeg ville spise når jeg så på noe om kvelden. Eller jeg ville se på noe mens jeg spiste.

Hva med drikke?

Jeg drakk en del kalorier. Det kunne være juice, melk eller øl og vin. Juice er så å si rent sukker og det bør ikke lette på samvittigheten at det er laget av frukt. Det er slik at frukt som er most, har mindre nytteverdi for kroppen, enn om du hadde spist frukten før den ble til juice.

Kaloririk drikke har mye energi, men metter ikke som mat. Det gjør jo at vi kan helle innpå store mengder, i tillegg til alt det vi måtte spise ved siden av. Dette blir raskt et stygt regnestykke: 

Fire fem øl, par akevitt, god ost ved siden av: regnestykket viste fort oppimot 1000 kalorier, som er nesten halve dagsforbruket mitt. Gjør slik 7 fredager i tillegg til alt det andre jeg spiste, så var det en kilo opp. (7 dager x 1000 ekstra kcal er 7000 kcal som er 1 kg fett).

Problematisk forhold til mat

Jeg likte å være stappmett. Den gode følelsen av å være så mett, legge seg ned på sofaen eller ikke kjenne på sult. Det er rart, men det var noe med dette for meg.

Liker å kjenne smak: Hvorfor likte jeg smaken av mat? Nå tenker du kanskje at jeg er sprø. Ja, altså jeg forsøker ikke å underspille det faktum at mat er godt. Men det var slik at jeg likte å spise fordi det tok mine tanker vekk fra andre ting.

Forsyner du deg flere ganger også etter at du er mett?

Slike ting som dette kan være en indikasjon på at mat og drikke styres egentlig av vaner vi har og ikke av behovet for å spise for å stille sult.

Å ta et ærlig oppgjør med seg selv er absolutt nødvendig om du noen gang skal komme ut av situasjonen du forsøker å endre.

Bryte uvaner: Først må vi finne dem. Når spiser og drikker vi for mye?

Hvor ofte finner du deg selv at du spiser mer enn du planla? Å forstå og endre spise- og drikkevanene våre krever mer enn viljestyrke; det krever innsikt i våre egne rutiner og vaner. I denne bloggposten dykker vi ned i våre daglige rutiner for å se når og hvorfor vi spiser for mye. 

Kartlegg dine daglige spisevaner

1. Frokost: Starten på dagen

• Hvor spiser du frokost? Sitte ved kjøkkenbordet kan gi en annen opplevelse enn å spise på farten eller stirrende på en skjerm.
• Vaner: Tar du deg tid til å nyte frokosten, eller er det et hastverk? Hektiske morgener kan føre til dårlige matvalg.
• Porsjonskontroll: Er frokosten planlagt eller setter du frem og smører skiver etter hvert du spiser? Små endringer som å måle opp frokostblandingen, lage frokost på kjøkken og spise ved bordet eller planlegge pålegg kan redusere overspising.

2. Lunsj: Det vanskelige måltidet

• Situasjon: Spiser du på jobben, i kantinen, eller ute? 
• Selskap: Hvem er du sammen med under lunsj? Sosial spising kan noen ganger oppmuntre til å spise mer enn planlagt.
• Hva spiser du?
• Hvor mye spiser du?

3. Middag: Hovedmåltidet

• Forberedelser: Lager du maten selv, eller bestiller du take away? Lage mat selv gir bedre kontroll over ingredienser, mer innsikt i næringen og porsjonsstørrelser.
• Hvor spiser du middag?
• Hva spiser du?
• Hvor mye spiser du?

4. Mellommåltider: De små fristelser 

• Tilgjengelighet: Hvor lett er det å finne snacks i huset? Å ha usunn mat lett tilgjengelig kan øke forbruket uten at man er fullt bevisst på det.
• Triggerpunkter: Identifiser tidspunktene du er mest sannsynlig til å søke etter snacks. Er det midt på formiddagen, sent på ettermiddagen, eller sent på kvelden?

5. Helg: Tid for avslapning eller fråtsing?

• Rutineendringer: Helger kan ofte bringe endringer i rutiner som påvirker matinntaket. Uformelle sammenkomster eller utflukter kan invitere til ekstra kalorier.
• Bevissthet: Vær spesielt oppmerksom på dine valg i helgene når normal rutine brytes.

Konklusjon:

Å forstå og endre spise- og drikkevaner er en kompleks prosess som krever oppmerksomhet på mange små detaljer i hverdagen. Ved å analysere hvordan og hvor vi spiser til forskjellige tider av dagen, kan vi begynne å identifisere mønstre og rutiner som fører til overspising. Denne kunnskapen danner grunnlaget for hvordan vi skal endre vanene våre. 

Skrevet av Inge Meisal

Korrektur av OpenAI

Livets spill: Hvordan bedre oddsen for ønsket resultat?

Slutte å røyke, kutte ut usunn mat, redusere alkoholinntak – endringer som disse krever både mot og besluttsomhet. Selv om det er utvilsomt utfordrende, har mange gått denne veien før deg og lyktes. 

Det avgjørende spørsmålet er: Hvorfor vil du gjøre disse endringene? Uten en overbevisende grunn vil veien til varig forandring være steinete.

Hardt nå – lett senere: Investering i fremtiden

Valget du står overfor: Du kan enten velge å ha det vanskelig nå og nyte fordelene senere, eller ha det lett nå og møte utfordringene senere. 

De kortsiktige utfordringene: Å endre vaner som å slutte med snus, røyk, eller å begynne å trene kan være ekstremt krevende. Det er en tøff periode der kropp og sinn justerer seg fra gamle, innarbeidede mønstre til nye, sunnere vaner.

De langsiktige fordelene: Å velge den harde veien nå kan føre til en langt mer givende og sunnere fremtid. Tenk deg et senere liv der du kan delta mer i sosiale aktiviteter, nyte tiden med barnebarn, og generelt oppleve færre helseproblemer.

Det lettvinte valget

Kortsiktig behag: Å unngå endring kan virke tiltalende. Det er fristende å fortsette med komfortable vaner som inaktivitet, dårlig kosthold, og alkoholforbruk.

Langsiktige konsekvenser: Selv om det føles behagelig nå, kan konsekvensene av å unngå endring være alvorlige. Dårligere helse, redusert fysisk funksjon, og en mer utfordrende alderdom er reelle risikoer.

Å bedre oddsen for gevinst

Ingen garantier, bare bedre sjanser: Livet tilbyr ingen garantier, men ved å gjøre sunne valg kan du signifikant forbedre dine odds for en bedre fremtid. Tenk på det som å satse i roulette; visse valg gir høyere sannsynlighet for suksess enn andre.

Selvrefleksjon og valg: Akkurat som i et spill, har du muligheten til å velge. Vil du satse på en sunnere og lykkeligere fremtid, eller risikere de potensielt alvorlige utfallene av enklere valg?

Konklusjon

Det er ditt og mitt valg: vanskeligheter nå for en lettere fremtid, eller komfort nå for mulige utfordringer senere. 

Ved å ta bevisste, veloverveide beslutninger kan du ikke bare forandre livet ditt, men også forme det til det bedre.

Skrevet av Inge Meisal
Korrektur av OpenAI

Å bygge noe ingen kan ta fra deg

Mens rikdom, status og flaks kan tilfalle noen som en tilfeldig velsignelse og forsvinne like raskt, finnes det en form for verdi som ingen ytre omstendigheter kan fjerne fra deg. Dette er din fysiske form – et resultat av hardt arbeid, dedikasjon og personlig vekst.

Du kan finne deg selv plutselig rik om lotto-rekka slår til, være heldig nok til å arve en imponerende status, eller kanskje du til og med finner gull i en tilfeldig bekk. 

Livet kan by på slike overraskelser, hvor ting kan vende til din favør uten forvarsel. Likevel, så raskt som disse gavene kan komme, kan de også forsvinne. Penger kan tapes, verdier kan forringes, og status kan falme.

Muskler kan ikke arves

Men det er én ting som står urokkelig, uavhengig av tidens tann eller skiftende skjebner: en godt trent kropp. Å oppnå god fysisk form er ingen enkel bedrift. 

Du kan ikke arve muskler fra dine foreldre, du kan ikke snuble over utholdenhet på gaten, og du kan definitivt ikke vinne en veltrent fysikk i lotto. Nei, dette er noe du må arbeide for selv, og nettopp derfor er det så verdifullt.

Endring sier noe om deg

Hva gjør så fysisk form til en så verdifull investering? For det første, når du oppnår en god fysisk form, demonstrerer du selvdisiplin. 

Det sier noe om din evne til å sette mål og streve mot dem, uavhengig av motgang. Dine muskler, din utholdenhet, din helse – disse er synlige bevis på din indre styrke og besluttsomhet.

Sender signal

En kropp i form viser også at du tar deg selv og ditt velvære på alvor. Det signaliserer til omverdenen at du har selvinnsikt og selvrespekt nok til å investere i deg selv, i din egen fremtid. Det er en manifestasjon av din personlige filosofi – at det som virkelig er verdt å ha, krever en innsats å oppnå.

Prestasjoner ingen kan ta fra deg

Så mens du kanskje kan miste nesten alt annet du har fått eller oppnådd gjennom flaks eller arv, kan ingen ta fra deg de resultatene du har arbeidet hardt for å skape gjennom trening og riktig kosthold. 

Dine prestasjoner er ikke bare et symbol på din fysiske kapasitet, men også på din psykiske styrke.

I enden av strevet ligger en sterkere versjon av deg selv

I stedet for å søke den lettvinte veien, velg å bygge noe varig. Vær villig til å ta de vanskelige valgene, og legg den innsatsen som er nødvendig for å forme ikke bare din kropp, men også din karakter. 

For i enden av dette strevet ligger ikke bare en sterkere fysikk, men en sterkere versjon av deg selv – skapt av din egen vilje, formet av din egen hånd.

Skrevet av Inge Meisal
Korrektur av OpenAI

Mange lever så komfortable liv at de ...?

I mange år valgte jeg alltid den letteste veien, de enkleste løsningene. Disse små daglige valgene ledet til overvekt og alle de komplikasjonene som følger med. 

Mønsteret var: Stilt overfor valg, gikk jeg systematisk for det behagelige alternativet:

• Netflix i stedet for en frisk gåtur.
• En kald øl fremfor å skippe alkoholen.
• Lange kvelder oppe i stedet for sunn søvn.
• Timesvis med meningsløs scrolling i stedet for å tilegne meg en ny ferdighet.
• Ukontrollert snacking istedenfor å holde meg til måltidene.
• Sutring istedet for å ta ansvar.

Å stadig velge den letteste veien, de enkle utveiene, bygde opp problemer over tid. Litt og litt. Å ta den enkle utveien og lette valgene er komfortabelt. 

Men, det er som David Goggins sier, "Mange lever så komfortable liv at de risikerer aldri å finne ut hva de egentlig kan oppnå." 

Denne innsikten slo meg hardt. Jeg begynte å undre meg over mine egne grenser. Hva kunne jeg virkelig få til om jeg presset meg selv? Var jeg i ferd med å utnytte mitt fulle potensial?

Tanken på å være en gammel mann i godstolen, full av anger over tapte muligheter, skremte meg. Hva om jeg aldri tok sjansen når jeg hadde den?

Motivasjon og inspirasjon ble mine drivkrefter. Men som det ofte sies, "Motivasjon er som å dusje. Det varer ikke lenge." Du må aktivt søke og fornye din motivasjon og inspirasjon.

Ett tips for å vedlikeholde motivasjonen:

1. Før en journal. Skriv ned målene dine og forklar hvorfor de er viktige for deg. Hver gang du blar gjennom journalen, redigerer eller legger til nytt, er det som en frisk "dusj" av motivasjon.
2. Skriv ned ting du lærer. Trisk og tips.
3. Skriv ned fremstegene du har, utfordringene din. Hvordan løste du det.

Mange anbefaler skriftlig journalføring, men jeg tviler på om det er mange som faktisk gjør det. Jeg har imidlertid gjort det i mange år, og for meg fungerer det utmerket.

Konklusjon

Å velge de vanskelige veiene, de utfordrende alternativene, har ikke bare vist meg hva jeg er kapabel til, men også gitt livet mitt en dypere mening og verdi. Ved å kontinuerlig fornye min motivasjon og presse meg selv ut av komfortsonen, har jeg begynt å leve et liv jeg kan se tilbake på - forhåpentligvis - uten mye anger.

Skrevet av Inge Meisal

Korrektur av Open AI

Hvem eller hva skylder du på?

Vi mennesker har en tendens til å raskt peke fingeren på alt rundt oss – samfunnet, familien, været, kulturen – for å forklare våre egne utfordringer og misnøye. Det virker ofte som den enkleste veien ut; å skyve ansvaret for våre problemer over på eksterne faktorer, fremfor å se innover.

Kamp mot vindmøller

Rundt om i landet viser det seg vanskelig å kjempe mot vindmøller. Men vi har også andre metaforiske vindmøller. Men hva skjer når vi forsøker å endre våre omgivelser i håp om at det skal forbedre vår egen situasjon? Det ender vanligvis som en kamp mot vindmøller. For eksempel, å legge skylden på arbeidsgiveren, samfunnet, banken eller staten for ens økonomiske situasjon kan føles berettiget, men endrer det egentlig noe?

Praktiske eksempler:

- Økonomi: Kan vi endre rentenivået eller skattesystemet? Neppe. Men vi kan endre vår egen inntekt ved å øke vår verdi på arbeidsmarkedet.

- Overvekt: Skylden kan lett legges på en rekke faktorer, fra genetikk til samfunnsmessige påvirkninger som matindustrien. Men i realiteten har vi kontroll over våre egne handlinger og valg.

Dypere endring: Fra innsikt til handling

For å virkelig skape en varig endring, må denne endringen forankres dypt innen oss – i vår identitet og i våre daglige valg og handlinger. Dette krever at vi:

• Bli eksperter på våre egne problemer og utfordringer.
• Anvender selvrefleksjon og "hobby-psykologi" for å forstå og navigere i våre egne tankemønstre.

Verktøy for endring:

• Lær av dine utfordringer: Studer, reflekter og søk innsikt om deg selv og dine reaksjoner.
• Sett realistiske mål: Bryt ned dine overordnede mål til håndterbare steg.
• Søk støtte: Del dine erfaringer og lær av andre som har gjort lignende reiser.
• Feire fremgang: Anerkjenn selv de minste seirene på veien mot ditt mål.

Konklusjon: Ta styringen

Å ta ansvar for eget liv og våre valg er utfordrende. Det krever mot til å erkjenne at vi selv har makten til å forme vår skjebne, uavhengig av de eksterne utfordringene vi står overfor. Ved å ta det første steget mot endring, åpner vi døren til ekte og varig forandring. Verden endrer seg ikke for oss; vi må være villige til å endre oss selv. Dette er stien til et mer tilfredsstillende og meningsfylt liv.

Invitasjon til dialog:

Hvordan har du opplevd å ta ansvar for din egen endringsprosess? Del dine tanker og erfaringer i kommentarfeltet nedenfor. La oss lære av hverandre og støtte hverandre på veien mot personlig vekst og utvikling.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Håndtering av lunsjen: Mitt vanskeligste måltid i løpet av dagen

Frokost og middag er for det meste en hjemmesak for meg, noe som gjør det enklere å holde fast ved rutinene mine og ikke overskride det jeg har planlagt å spise. 

Lunsjen, derimot, den er en helt annen historie. Ofte inntas den utenfor hjemmet, enten på jobben, i en kantine, eller på en kafé. Og det er nettopp her, utfordringene begynner å melde seg.

Stående foran et bugnende buffetbord, en fristende meny eller en disk full av godsaker, spesielt når sulten gnager, kan det være vanskelig å ta gode valg. 

I begynnelsen hadde jeg ingen plan. Jeg trodde jernviljen alene skulle holde meg på rett kjøl, men ofte endte det med enkle, ikke så sunne valg som ferdigmat eller fastfood, rett og slett fordi jeg manglet en forhåndsbestemt plan.

Jeg har prøvd diverse dietter, som alle har sine egne "lunsj-utfordringer":

- Knekkebrød-kuren: Enkelt å gjennomføre, men å kun spise knekkebrød og tubeost er ikke bærekraftig i lengden.

- Atkins/lavkarbo: Ga denne et forsøk for å teste det ut. Følte meg raskt lei av alle restriksjonene og det tunge fokuset på fett. Og å finne lavkarbo-alternativer til lunsj ute, uten å falle for salat hver gang, var en utfordring.

- Intermittent fasting: Droppet frokosten og spiste ikke før kl. 12. Selv om jeg opplevde klarhet og effektivitet på jobb, ble lengselen etter mat og det å stadig sjekke klokken et problem. Risikoen for å overspise når jeg først kunne, ble også større.

Løsningen: Ha en plan

Å ha en plan har vist seg å være nøkkelen. Med en plan tar du beslutningene på forhånd, som er langt mer gjennomtenkt enn de du tar på sparket når du er sulten. Nå er mitt typiske lunsjvalg:

Alternativ 1:

- Tunfisk (140 gram, hermetisk)

- 200-300 gram gresk salat

- 1 skive (70 gram) rugbrød

- 50 gram grov sennep

Ca. 650 kcal og 55 gram protein

Alternativ 2:

- 200 gram roastbiff eller kylling

- 200-300 gram gresk salat

- 1 skive (70 gram) rugbrød

- 50 gram grov sennep

Ca. 650 kcal og 60 gram protein

Disse måltidene er ikke bare næringsrike, men de holder meg også mett og tilfreds til middag, uten at jeg føler behovet for å kompensere senere på dagen. 

Å navigere gjennom lunsjens utfordringer har lært meg viktigheten av forberedelse og det å ha en solid plan. Det gjør hele forskjellen.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Er varig endring egentlig mulig?

Å skape varig endring er et tema som fascinerer meg dypt. Å finne nøkkelen til dette kan virke som løsningen på et utall av våre atferdsmessige utfordringer og handlingsmønstre.

I lang tid trodde jeg svaret lå i å dykke ned i selvhjelpsbøker og lytte til utallige podcasts om emnet. Jeg forestilte meg at jeg, etter nok innsikt, ville nå et punkt der endringen ikke lenger føltes anstrengende, men heller som min nye normaltilstand.

Studering gir en illusjon av fremgang fordi det føles som en aktiv investering i fremtiden. Misforstå meg rett: Læring er essensielt for utvikling. Men kunnskap uten konkrete handlinger er nytteløst. Det kan til og med øke frustrasjonen ved å gjøre oss oppmerksomme på alt vi ikke mestrer.

"Endre dine vaner, så vil vanene endre deg." Dette prinsippet står sentralt, men vi må også erkjenne behovet for endring på et dypere plan – endring som er forankret i vår identitet, i kjernen av våre beslutninger og valg.

Er det realistisk å tenke at en endring kan bli permanent uten videre innsats? Erfaringen tilsier at en ny livsstil aldri blir helt automatisk.

Nøkkelen ligger i å verdsette og faktisk foretrekke din nye tilværelse over den gamle. Hvis du for eksempel setter pris på følelsen av å være frisk og opplagt på en søndag fremfor det motsatte, øker sjansene for at du tar sunnere valg på en lørdagskveld.

Det ultimate målet er ikke målet i seg selv, men å finne glede i prosessen. Å velge et sunt måltid skal ikke oppleves som et offer, men noe du genuint nyter. Det samme gjelder trening; målet er ikke nødvendigvis å nå et spesifikt mål, men å finne tilfredsstillelse og glede i selve aktiviteten.

Varig endring oppnås gjennom vedvarende utvikling, kontinuerlig selvinnsikt, og en evigvarende evaluering av dine prestasjoner. Det handler om å stadig spørre deg selv om du faktisk foretrekker din nye situasjon fremfor den gamle. 

Jeg har selv endret min identitet til å bli en som liker trening, spise bra og minimere alkoholinntak. 

Betyr det at det alltid kommer lett til meg? Nei, den lille stemmen snakker fortsatt til meg og forsøker å lede meg ut i fristelse. Men forskjellen nå er egentlig at jeg driter i hva stemmen sier. 

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Praktiserte "burdisme" frem til jeg konverterte

I 20 år har min helse og kroppsfasong vært direkte påvirket av lave og dårlige standarder. Det var en tid jeg trodde på besteforeldrenes forsikringer om at jeg bare var kraftig bygd. Sannheten var en annen; det handlet om lave standarder på tvers av hele linjen:

• Lave standarder for hva jeg spiste.
• Lave standarder for hvor mye jeg spiste.
• Lave standarder for min egen fysiske form.
• Lave standarder for hva jeg inntok av drikke.
• Lave standarder for hva jeg forventet av meg selv.

Disse lave standardene førte til overvekt, dårlig kondisjon, og et svekket selvbilde - en hel pakke med negative utfall, bortsett fra sykdom, noe jeg heldigvis slapp unna.

Burdisme

Mitt liv var preget av "burdisme" – en uendelig serie av "jeg burde" uten faktisk handling:

• Jeg burde spise bedre.
• Jeg burde kutte ned på alkoholen.
• Jeg burde prioritere helsen min mer.

"Burde, burde, burde..." var mantraet mitt. 

Men så skjedde det noe. Jeg ble lei. Lei av å stadig si "jeg burde" og aldri faktisk gjøre noe med det. Jeg innså at hvis jeg ønsket en varig endring, måtte jeg heve mine standarder permanent. Det var ikke rom for midlertidige løsninger eller halvhjertede forsøk som ikke ledet noen vei.

Det å heve mine standarder handlet ikke bare om å sette høyere mål, men om å endre hele min livsfilosofi. Jeg måtte omfavne en ny måte å leve på, hvor mine valg reflekterte de høyere standardene jeg nå satte for meg selv. Dette betydde å:

• Velge bedre mat 
• Kontrollere porsjonsstørrelser 
• Prioritere fysisk aktivitet 
• Redusere eller eliminere drikke som ikke bidrar positivt til min helse.
• Ta vare på min psykiske helse

Denne reisen fra "burdisme" til handling har ikke vært lett. Den har krevd konsistent innsats, tålmodighet og en villighet til å møte og overkomme motstand. 

Men belønningene har vært umåtelige. Ikke bare har min fysiske helse forbedret seg, men min mentale og emosjonelle velvære har også blomstret.

Heving av standarder er mer enn et valg; det er en forpliktelse til deg selv og din fremtid. 

Det handler om å leve livet fullt ut, ikke i skyggen av hva du "burde" gjort. For alle der ute som kjemper med sin egen versjon av "burdisme", vit dette: Endring er mulig. Det starter med et valg – et valg om å heve dine standarder og aldri se tilbake.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Påsken kommer med kvikklunsj og påskeegg: Hva gjør jeg nå?

Påsken, med sin frihet, ferie og feiring, kan være en utfordring for mange av oss som jobber mot personlige mål og endringer i livet. Vi har alle hørt - og kanskje funnet litt trøst i - ideen om at det er hva vi spiser mellom nyttår og jul som teller, ikke hva vi spiser mellom jul og nyttår.

Det er definitivt noe sant i det, men utfordringene med å holde seg på rett kjøl i ferier og høytider handler ikke bare om kaloriene. Det er den mentale belastningen av å håndtere avvik fra planen som kan tynge oss mest. 

På kort sikt har slike utskeielser minimal effekt; vi legger ikke på oss kilovis av å nyte litt ekstra i noen dager. Den umiddelbare økningen på vekten skyldes ofte bare vekten av det vi har spist og drukket, samt kroppens evne til å lagre væske.

Det sies at det teoretisk kreves 7000 kcal utover det kroppen forbrenner for å lagre en kilo fett. Så for å faktisk legge på seg betydelig over et par dagers feiring, måtte du innta mye ekstra kalorier. 

Men, utfordringen ligger ofte i den mentale julingen vi gir oss selv etterpå. Skuffelsen, selvforakten, og følelsen av å ikke klare å motstå fristelser kan være hard å bære. Dette er noe jeg prøver å forberede meg mentalt på før det skjer, for å unngå å miste fotfestet helt.

Livet er til for å leves, og vi lever tross alt bare en gang. Å lære seg selv og kroppens reaksjoner å kjenne kan gjøre det lettere å håndtere disse situasjonene. Forbered deg mentalt på hva som kommer, og fortsett som før etterpå. Snart nok er du tilbake der du var, uten varige "skader".

Jeg oppfordrer ikke til å gi etter for enhver fristelse som byr seg, men poenget er at du ikke alltid kan klare å holde deg strengt til dietter og mål. Det er viktig å gi seg selv litt slingringsmonn, slik at du også kan nyte livets gleder uten at det betyr slutten på din livsstilsendring. Gi deg selv tillatelse til å leve litt - det er helt i orden å nyte, så lenge du kommer tilbake på sporet etterpå.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Trening for å slanke seg? Ikke så svart-hvitt som du tror

Ok, la oss snakke litt om trening og slanking. Du har sikkert hørt det før: "Bare rør på deg litt mer og spis litt mindre, så ordner resten seg." 

Men, er det virkelig så enkelt? Etter å ha dykket ned i dette temaet, og blandet inn litt fra andres tanker med mine egne, har jeg landet på et par innsikter som kanskje ikke er så opplagte.

Energiinntak vs. energiforbruk - kjedelig, men viktig

Ja, jeg vet, det høres kanskje kjedelig ut, men det er essensielt å snakke om termodynamikkens lover her. Det er liksom grunnmuren i hele slankeprosessen. Men, her kommer det et par "men":

1. Kalorier brennt under trening? Jo da, trening forbrenner kalorier. Men, og dette er et stort men, hva skjer etterpå? Hvis du ender opp med å slappe av mer enn vanlig fordi treningen tok knekken på deg, ja da er vi tilbake til start. Kroppen din er smart og prøver å spare på kaloriene den nettopp brukte opp.

2. Trening og kaloriforbrenning: En annen ting er at trening ikke nødvendigvis brenner så mange kalorier som vi tror. En time med rask gange tar kanskje 400 kcal, som tilsvarer omtrent to brødskiver med godt pålegg. Og hvis du deretter parkerer deg på sofaen resten av dagen, ja da var ikke den turen så produktiv likevel.

Men vent litt, det er mer

Selv om jeg har vært litt kritisk til nå, er det et stort pluss med trening som ofte blir oversett: 

styrketrening. 

Når du trener styrke, bygger du muskler. Og disse musklene øker kroppens grunnforbrenning, noe som betyr at du forbrenner mer kalorier selv når du ikke gjør noen ting. Med styrketrening skaper du en større motor som bruker mer energi, selv når den går på tomgang. 

Så, hva er konklusjonen?

Trening alene vil ikke mirakuløst få deg til å slanke deg hvis du fortsetter med dårlige kostholdsvaner. Men det betyr ikke at trening ikke er viktig. Det handler om mer enn bare vektnedgang; det er din fysiske og psykiske helse det står om også.

For min egen del har jeg prøvd forskjellige metoder. Men vet du hva? Det som funker for meg, er en god gammeldags balanse. Ikke for mye av det ene eller det andre. 

Så, må du trene for å gå ned i vekt? Ikke nødvendigvis. Men det er så mange gode grunner til å holde kroppen i gang, så hvorfor ikke finne en form for bevegelse du faktisk liker? Det gjør hele forskjellen. Og husk, finn det som funker for DEG. Det er tross alt din kropp, din helse, og ditt liv.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Frokosten: nødvendighet eller valgfri?

Frokostens status som "dagens viktigste måltid" er et velkjent mantra. Likevel, i en tid hvor informasjon florerer og nye dietter stadig vinner frem, dukker det opp et alternativt syn: Er det egentlig nødvendig å spise frokost?

Intermittent faste, eller tidsbegrenset spising, er et konsept som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Tilhengere av denne praksisen argumenterer ikke spesifikt mot frokosten i seg selv, men fremhever heller fleksibiliteten i å kunne velge hvilket måltid man eventuelt hopper over – være seg frokost eller middag – basert på personlige preferanser og en plan som er bærekraftig over tid.

Fastingens fortrinn har blitt understøttet av en rekke kilder, men det understrekes ofte at de mest markante helsefordelene krever mer omfattende fasteperioder enn kun å utelate frokost. For eksempel kan fasting i 24 timer eller mer, hvor søvntimer inkluderes i totalen, tilby betydelige fordeler.

I vektnedgangskontekst synes fasting å handle mye om å begrense tilgangen til mat, hvor 16:8-dietten er et populært eksempel. Her spiser man innenfor et tidsvindu på 8 timer og faster de resterende 16 timene av døgnet, noe som i praksis kan innebære å hoppe over frokosten.

Personlig har jeg eksperimentert med ulike fastingmetoder, inkludert 16:8 og One Meal A Day (OMAD). Jeg oppdaget at å hoppe over måltider ikke fungerte for meg, ettersom det bare førte til at jeg konstant tenkte på mat. 

Det som derimot har fungert, er en mer moderat tilnærming: 12:12. Dette innebærer at jeg spiser over et 12-timers vindu og faster de neste 12 timene, noe som passer perfekt med min daglige rutine av frokost rundt kl. 07 og middag mellom 17-18.

Denne rutinen lar meg også fordøye maten før jeg legger meg og sove bedre på en lett sulten mage. Interessant nok reflekterer denne måten å spise på, hvordan mange av oss spiste i "gamle dager" – med kveldsmat rundt 19-20-tiden og ingen flere måltider før frokosten neste dag.

Det essensielle poenget er å finne en spisevane som fungerer for deg på lang sikt, uten at det føles som et press, stress eller en konstant kamp mot fristelser. Ditt måltidsmønster bør føles naturlig og bli en del av din nye normal.

Overspising og negativt selvsnakk

Har du noensinne stoppet opp og tenkt over hvor lett vi bryter løftene vi gir til oss selv? Det slår meg ofte hvor raskt disiplinen kan forsvinne i møte med fristelser, eller hvordan suget etter en bit sjokolade kan få oss til å glemme alle gode intensjoner.

Det skjer med oss alle: Vi gir etter for en kaloririk fristelse, og umiddelbart etterpå fylles vi av irritasjon og dårlig samvittighet. Men i stedet for å akseptere situasjonen og gå videre, faller vi ned i en spiral av negativt selvsnakk. "Nå har jeg ødelagt alt uansett, så hvorfor ikke bare fortsette?" tenker vi, og gir etter for enda mer fristelse.

Hvordan kan vi forhindre at dette skjer? Eller i det minste, hvordan kan vi minimere skadene av dette negative selvsnakket? Jeg tror nøkkelen ligger i vår respons til å gi etter for fristelser. Det gjør større skade å falle for en fristelse fulgt av tanker om egen svakhet og manglende evne til selvkontroll.

Når jeg reflekterer over dette utenfor situasjonen, innser jeg at det er helt greit å la seg friste en gang i blant. Problemet oppstår når det skjer for ofte. Men det som virkelig gjør en forskjell for meg, er om det var planlagt eller spontant.

Planlagte utskeielser, som et selskap jeg vet om på forhånd, er greit. Jeg tillater meg selv å nyte, uten dårlig samvittighet, og vet at jeg er tilbake på sporet dagen etter. Dette er ikke et tilfelle av å gi etter; det er et valgt avbrekk.

Spontane fristelser, derimot, fører til større indre konflikter. De angriper min selvfølelse og min evne til å holde meg til en plan.

Så hva er løsningen? Vel, det finnes ingen enkel løsning. Men jeg finner det noe lettere å navigere gjennom dagen når jeg har planlagt den på forhånd. Å vite på forhånd hva jeg skal spise, eliminerer behovet for å ta beslutninger i øyeblikket. Dagen er allerede lagt, og valgene er gjort.

Det aller viktigste er å ikke la en slik hendelse avspore hele prosjektet ditt. Neste dag er en ny dag, og du bare fortsetter. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Det som er spist er spist. Det gjelder å holde hodet kaldt og bare fortsette fremover.

Å bryte løfter vi har gitt til oss selv er en del av den menneskelige erfaringen. Men ved å forstå og akseptere dette, kan vi finne måter å minimere skaden på, og kanskje viktigst av alt, lære å tilgi oss selv og fortsette å gå fremover.

Hva holder oss tilbake fra å gjøre endringer?

Hvorfor tar vi ikke skrittet for å forbedre vår situasjon? Årsakene er sikkert mange og varierer fra person til person. Men to årsaker jeg har observert med meg selv, som holder oss tilbake, er frykten for tilbakemelding og følelsen av at ting er "greit nok".

Frykten for tilbakemelding

Redd for tilbakemelding? Fra hvem, tenker du kanskje. Svaret er: Alle. Elbert Hubbard sa treffende: "For å unngå kritikk, si ingenting, gjør ingenting, vær ingenting." 

Kritikk er nesten en garanti hvis du tør å stå for noe og samtidig si det, gjøre noe ut over det vanlige, eller prøve å være noe mer enn gjennomsnittet.

Dette ønsket om å "ikke stikke seg ut" er dypt forankret i oss. En gang var tilhørighet til flokken avgjørende for overlevelse. Denne overlevelsesmekanismen, selv om den ikke lenger er like relevant, hindrer oss i å ta sjansen på å realisere våre drømmer, av frykt for å bli kritisert.

I dagens digitale tidsalder er dette fenomenet forsterket. Med sosiale medier blir kritikk ikke bare begrenset til en nær sirkel, men kan komme fra tusenvis av fremmede som raskt kan slutte seg til en kritikkstorm.

"Greit Nok"-syndromet

En annen grunn til at vi ofte nøler med å forandre livene våre, er følelsen av at vi har det "greit nok". Når grunnleggende behov som mat og husly er dekket, kan vi lure oss selv til å tro at vi ikke trenger å strebe etter mer. 

Dette kan føre til en form for selvtilfredshet hvor vi ikke lenger jager våre drømmer eller mål. Paradoksalt nok, hvis vår situasjon var verre stillt, ville vi kanskje vært mer motiverte til å gjøre en endring.

Hvordan sette i gang

For å bryte ut av denne tvangstrøyen, start med å klarlegge hva du konkret ønsker deg. Uten en klar ide om dine mål, risikerer du å overse muligheter fordi du ikke gjenkjenner dem. 

Finn deretter det som kan fungere som din "brekkstang": En motivasjon som er sterkere enn din frykt for kritikk. Du må rett og slett ville ha endring sterkere enn frykten for kritikk holder deg tilbake.

Ta action. Slutt å gjøre research og gjør noe. Gjøre research og planlegging kan noen ganger føles som fremskritt. Men en eller annen gang må du gjøre noe mer.

Å overvinne disse barrierene er ikke enkelt. Men hvis du ikke engang starter prosessen, er du garantert å fortsette i "greit nok" tilstanden. Og selv om det kan virke behagelig og ikke nødvendigvis negativt for noen, er det en tragedie hvis det er det som stanser deg fra å ta det første skrittet mot det du virkelig ønsker. 

Livet er for kort til å bli holdt tilbake av frykten for hva andre måtte tenke, eller ved å nøye seg med "greit nok". Ved å konfrontere disse hindringene, kan vi begynne å bygge et liv som ikke bare er tilfredsstillende, men virkelig oppfyllende.

Gjør du maksimalt ut av tiden din?

Nå er jeg 45 år gammel. Det virker kanskje som et langt stykke frem til 75, men la oss tenke over dette et øyeblikk. Tretti år høres lenge ut. Men når vi virkelig bryter det ned, snakker vi om 30 somre og 30 julaftener. 

Om du kun møter noen en gang i året, betyr det at du har 30 sjanser igjen til å tilbringe tid med dem, forutsatt at dere begge lever like lenge.

Når vi bryter ned disse årene til hendelser, høres det brått ikke så lenge ut. 

Hvorfor snakke om noe så tilsynelatende dystert som døden eller hvor mange år vi potensielt har igjen? Jeg ser på det fra en annen vinkel. Dette handler ikke om en fatalistisk innstilling til livet, som om "vi kommer til å dø uansett, så hvorfor bry seg?" 

Tvert imot. Det handler om å verdsette og utnytte den tiden vi har til det fulle.

Tenk på tid som den mest verdifulle ressursen vi har. Forestill deg at hver dag, får du 86 400 kroner satt inn på kontoen din, med et krav om at du må bruke før neste dag. 

Neste dag starter du på nytt med samme beløp. I virkeligheten er dette antallet sekunder vi får hver dag. Hver morgen vi våkner, har vi 86 400 sekunder til disposisjon. Det er opp til oss å bruke disse sekundene klokt.

Men dette bør ikke være en unnskyldning for å unngå de vanskelige, ubehagelige valgene. Alt som virkelig er verdt å oppnå, ligger ofte utenfor komfortsonen vår. Jeg har bestemt meg for ikke å sløse bort min tid på selvmedlidenhet, fyllesyke, eller se hver eneste serie på Netflix.

Jeg ønsker å leve et liv som er fylt med helse, aktivitet, og mening. Jeg vil bygge sterke sosiale relasjoner og fylle mine dager med gledelige opplevelser. Jeg vil se tilbake og vite at jeg utnyttet hvert øyeblikk, at jeg virkelig gjorde det meste ut av livet mitt.

Så, hva med deg? Bruker du tiden din klokt? Lever du et liv som reflekterer det som virkelig betyr noe for deg? Husk, vi har alle en begrenset mengde tid her på jorden. La oss gjøre det meste ut av hver eneste sekund.

Hvordan håndtere motgang?

Motgang er en uunngåelig del av livet, og spesielt merkbar når vi forsøker å endre våre livsstiler eller nå nye mål. Vi kan ikke unngå motgang, men vi kan forberede oss på hvordan vi skal møte den. 

Å håpe på at motgang ikke inntreffer, eller at man magisk skal være i stand til å håndtere det når det kommer, er ikke en effektiv strategi. Håp i seg selv endrer ingenting. Handling er nøkkelen til å overvinne motgang.

Humoristisk nok, når noen forteller meg at de "håper" på noe, liker jeg å spøke med at jeg også vil sette av tid til å "håpe" – kanskje en halvtime ved halv to-tiden i morgen. Selvfølgelig er dette en overdreven måte å illustrere poenget: Håp alene fører ikke til resultater. 

Så hva er det beste å gjøre? 

1. Å håpe at motgangen aldri kommer?

2. Å håpe at du klarer å håndtere motgangen når den kommer?

3. Eller å ta konkrete handlinger nå, lage et system eller en plan, slik at du kan håndtere eller minimere motgangens påvirkning på dine mål?

Svaret er selvsagt det tredje alternativet. Handling slår håp hver gang.

Det jeg ønsker å understreke, er at endring – enten det handler om din fysiske form, karrieren din, eller noe annet i livet – krever mer enn bare ønsketenkning. Du må ha hodet på rett plass, ta smarte valg, og aktivt ta kontroll over din egen fremtid.

Livet er altfor verdifullt til å kaste bort på å sutre, håpe forgjeves, frustrere seg over stagnasjon, eller utsette tiltak (prokrastinere). 

Hvis du står overfor en utfordring eller går gjennom en vanskelig tid, husk at handling er veien ut. Sett deg ned, lag en plan, og begynn å ta små steg mot løsningen. Det er gjennom disse bevisste valgene og handlingene vi vokser og utvikler oss til å bli sterkere og mer motstandsdyktige mot livets uunngåelige motgang.

Ved å akseptere at motgang er en del av reisen, og ved å forberede oss på å møte den med handling og besluttsomhet, kan vi navigere gjennom vanskelige tider med nåde og styrke. La oss ikke kaste bort vår verdifulle tid på å håpe – la oss heller bruke den på å handle.

Jeg skulle ikke gå på treningsstuido, i stedet gjorde jeg...

Da jeg startet mitt vektnedgangsprosjekt, tok jeg en beslutning som kanskje virker motstridende for mange: 

- Jeg skulle ikke melde meg inn på et treningsstudio. 

Hvorfor? Fordi jeg visste at å ta på seg for mye, for raskt, ofte kan være oppskriften på nederlag. Å endre livsstil og motstå fristelser jeg tidligere hadde gitt etter for, var utfordrende nok i seg selv. Samtidig skulle tvinge meg til treningsstudio...

I stedet valgte jeg en enkel, men effektiv aktivitet: Jeg begynte å gå turer. Når jeg sier gå turer, mener jeg det bokstavelig. Det var ingen rask gange eller power-walking; bare rene, enkle gåturer.

Som jeg har nevnt tidligere, er nøkkelen til varig endring å etablere vaner. For meg handlet det om å sette klare, oppnåelige mål for disse turene:

- Jeg skulle gå 3 km per tur.

- Jeg skulle gå disse turene 4 ganger i uken.

Et lite triks jeg brukte var å gå 1,5 kilometer bort fra hjemmet. Da ble det alltid 3 km, for jeg måtte jo gå hjem igjen. 

Jeg hadde et fast punkt som lå nettopp 1,5 kilometer unna, noe som gjorde det enkelt å måle distansen. Jeg tok også tiden på turene mine og prøvde å forbedre meg litt for hver gang, noe som tilførte et konkurranseelement og gjorde det mulig å spore fremgangen min.

For å gjøre turene enda mer tiltalende, lyttet jeg til interessante podkaster om personlig utvikling eller andre emner jeg likte. Dette gjorde at jeg faktisk begynte å se frem til gåturene mine, selv om været ikke alltid var på min side. På dager med snøstorm, når jeg allerede hadde fullført tre turer for uken og bare manglet én for å oppnå en full "streak", tvang jeg meg selv ut døren. Jeg skulle fullføre uansett.

I løpet av to år med disse 4 ukentlige turene på 3 km, begynte jeg gradvis å legge til variasjoner, som å gå i motbakker eller velge skogstier for litt variasjon. Dette ikke bare bidro til å holde aktiviteten interessant, men styrket også min disiplin og konsistens.

Det største jeg lærte av denne erfaringen var verdien av å være konsekvent over tid. Jeg hadde oppnådd noe betydelig, ikke gjennom drastiske endringer, men ved å holde fast ved en enkel, men kraftfull vane. Denne seieren over meg selv har vært enorm og har lært meg verdien av tålmodighet, disiplin, og de små skrittene som fører til stor suksess.

Slik planlegger du vektnedgangen - rent praktisk

Nå som du vet hva du vil oppnå, hvorfor det er viktig for deg, og hva som står på spill hvis du ikke når målene dine, er det på tide å dykke ned i detaljene: 

Hvordan skal du gå fram, og hva skal du gjøre for å oppnå vektnedgang?

Kjernen i vektnedgang er egentlig ganske enkel: Du må spise mindre enn det kroppen din forbruker. Selv om det finnes utallige dietter og spisemåter, er det viktigste å fokusere på den grunnleggende regelen om kaloriinntak versus kaloriforbruk, mener jeg.

1. Unngå uvaner

Første skritt er å ta en nærmere titt på dine nåværende (u)vaner. Hvilke endringer trenger du å gjøre for å forhindre at de uønskede vanene fortsetter? En god start er å kartlegge disse vanene og tenke over hvordan du kan endre dem. Mer om dette her: 

2. Kalkuler kalorier

Neste steg er å finne ut hvor mye kalorier du faktisk trenger hver dag for å holde vekten stabil. Det er her kalorikalkulatorer på nett kommer til nytte. Ved å fylle inn informasjon som høyde, vekt, kjønn, alder, og aktivitetsnivå, vil du få en indikasjon på ditt daglige kaloribehov.

Når du har et estimat på ditt daglige kaloribehov, er neste utfordring å finne ut hvor mye du faktisk spiser. Å gjette seg til dette kan lede deg på avveie. Bruk heller en kjøkkenvekt og en app for å spore matinntaket ditt nøyaktig. Husk, det tjener ingenting å jukse her!

For å sette det i perspektiv: 1 kg kroppsfett tilsvarer omtrent 7000 kcal. For å gå ned 0,5 kg i uken, må du derfor skape et kaloriunderskudd på rundt 500 kalorier daglig.

Lærer hva maten egentlig gjør

Gjennom prosessen med å spore matinntaket ditt vil du lære mye om matens kaloriinnhold. For eksempel vil du oppdage at noen matvarer, som kjøtt og grønnsaker, lar deg spise store porsjoner uten å overskride kaloribudsjettet, mens andre, som bearbeidet mat og søtsaker, raskt kan tømme det.

Å forstå kaloriinnholdet i ulike matvarer og tilpasse måltidene dine deretter er nøkkelen til vellykket vektnedgang. Det gjør det mulig å nyte næringsrik og mettende mat samtidig som du holder deg innenfor ditt kaloribudsjett. Ved å gjøre gode valg, kan du ikke bare oppnå vektnedgang, men også utvikle sunne spisevaner som varer livet ut.

Hvorfor motivasjon ikke er nok til å gå ned i vekt

Å gå ned i vekt er mer enn bare å spise mindre og bevege seg mer; det krever en grunnleggende endring. 

Men endring er svært vanskelig. Du skal oppgi mange av dine vaner og etablere nye. Utfordringen er at du liker mange av vanene du har, selv om de ikke er tjener deg helsemessig. 

Du liker å drikke øl og potetgull foran Netflix. Du savner ikke å trene. Du liker å være stappmett. Du liker å spise fast food. osv. 

Elefanten og rytteren

For å illustrere dette, la oss bruke metaforen psykologen Joachim Haidt lagde om elefanten, rytteren, og veien. Elefanten representerer våre følelser – tung å bevege, men ustoppelig når den først setter i gang. Rytteren er logikk og rasjonell tenking, rytteren har oversikt og kan gjøre reasearch og planlegging. Men vil ikke elefanten (følelsene våre) gå den veien, så er det lite rytteren kan gjøre, enda hvor mye planlegging som gjøres. 

Dette bringer oss til kjernen av saken: For å oppnå varig endring, trenger vi en dyp og overbevisende grunn – vårt hvorfor. Dette er den brekkstangen som Arkimedes snakket om: lang nok brekkstang kan flytte verden.

Grav dypt

Men hvordan finner vi denne grunnen? Det starter med å grave dypt:

- Hvorfor vil jeg gå ned i vekt?

- Hvorfor er det viktig for meg?

- Hva skjer hvis jeg ikke gjør det?

De første svarene er kanskje ikke de mest overbevisende. Å gå ned i vekt fordi legen sier det, kan virke fornuftig, men det inspirerer sjelden til varig endring. 

Tenk på barn: Når de bestemmer seg for å gjøre noe selv, er engasjementet helt annerledes enn når de blir fortalt hva de skal gjøre.

En overbevisende grunn vekker følelsene og får de til å bevege oss i riktig retning. Det er noe som betyr mye for deg, enten det er et ønske om å oppnå noe eller å unngå en negativ konsekvens. Når du tenker på din grunn, bør den vekke sterke følelser og være noe du dypt sett ikke kan forestille deg å mislykkes med.

Her er et eksempel på hvordan du kan bore dypere for å finne din hvorfor:

Hvorfor gå ned i vekt?

Fordi fastlegen sa det.

Hvorfor sa fastlegen det?

Fordi jeg kunne få dårligere helse og en mindre aktiv alderdom.

Hvorfor er det et problem?

Fordi jeg vil bli (når den tid kommer) en aktiv bestefar og delta i mine barnebarns liv.

Hvorfor er det viktig?

Fordi jeg vil at de skal ha en bestefar i livet sitt.

Hvorfor er det viktig?

Fordi jeg hadde selv en bestefar i livet mitt og det betydde svært mye for meg.

Nå har du funnet en grunn som virkelig betyr noe for deg, har du funnet din kraftige hvorfor. Du tenker på din egen bestefar, opplevelsen du hadde, tryggheten, godheten, hjelp du fikk, et fang å sitte på, fisketuren osv. 

Hvis jeg skal leve lenge nok, og kunne være aktiv, må jeg endre meg. Nå! Elefanten (følelsene) har begynt å gå og Arkimedes har fått en lang brekkstang. 

Og du bør ikke stoppe ved én grunn. Gjenta øvelsen med forskjellige innfallsvinkler. Jo flere dype grunner du har, desto sterkere vil dine følelser drive deg mot målet ditt.

Husk, det å finne din hvorfor er ikke en engangsøvelse. Det er en prosess som kan kreve tid og refleksjon. Men når du først har funnet den, blir veien til varig vektnedgang og endring ikke bare klarere, men også mye mer oppnåelig.

Ingen forskjell fra dag til dag, men...

Har du noen gang kjent på frustrasjonen av å ikke se resultater med en gang? Du vet, den følelsen når du har trent hardt, løftet vekter, og så sjekket speilet hjemme, bare for å oppdage... ingenting. Ingen forandring.

Neste dag gjentar du det samme, og speilet viser ... ingen forskjell.  

Etter et år med jevn trening, tar du en titt i speilet igjen. Og wow, nå ser du en forskjell. 

Her er greia – forandring skjer ikke over natten. 

Så, hva prøver jeg å si? Vektnedgang fungerer på samme måte. Fra dag til dag merker du ikke mye.

Men de små, tilsynelatende ubetydelige handlingene du gjør hver dag? De bygger seg opp. Og til slutt, utgjør de en massiv forskjell.

Utfordringen ligger i å ikke la deg knekke av mangel på umiddelbare resultater. Det handler om å tro på prosessen, holde ut, og fortsette å pushe på, selv når du ikke ser noen forskjell.

Hvordan klarte jeg å holde motivasjonen, disiplinen, og utholdenheten gående over tid? Vel, jeg ga blaffen i å stole på motivasjon og disiplin alene. De er upålitelige; de kommer og går. 

Istedet etablerte jeg vaner og rutiner som sikret fremgang, så lenge jeg fulgte dem.

For meg ble det om å gjøre å følge disse rutinene uten å tenke for mye over dem: 

Føler ikke for en kveldstur? Det spiller ingen rolle, på med skoene og ut døra. 

Fristet til å spise noe snop? Puss tennene istedet og/eller kom deg tidlig i seng.

Sannheten er, de fleste starter aldri. Og av de få som faktisk starter, er det enda færre som fullfører. Men hvis du er blant de som starter OG fullfører, da er du allerede langt foran de fleste.

Ja, vi går alle på noen smeller. Livet går sjelden akkurat som planlagt. Vi er tross alt ikke roboter. Vi har våre følelser, styrker og svakheter. Men ved å forstå hvordan du reagerer på ulike situasjoner, kan du minimere hvor mye disse uønskede reaksjonene påvirker dine langsiktige mål.

Så ikke la mangel på synlige resultater fra dag til dag få deg til å gi opp. Husk, de små stegene du tar hver dag legger grunnlaget for stor suksess over tid. 

Start prosessen, hold ut, og du vil se at tålmodighet virkelig er nøkkelen til varig endring.

Hvorfor lykkes noen og andre ikke?

I vår digitale tidsalder, hvor informasjon er like tilgjengelig som luften vi puster, står vi overfor et paradoks. Tilgangen på kunnskap er ubegrenset, men likevel er det mange som ikke oppnår suksess i sine prosjekter eller ambisjoner. 

Hvorfor er det slik? Det kan umulig skyldes mangel på kunnskap? La oss dykke dypere inn i dette mysteriet.

1.Viljen til å lykkes vs. ønsket om suksess

Det er vesentlig å skille mellom tre typer individer i forhold til suksess:

Den som lykkes: Dette er personen som setter seg mål og aktivt jobber mot dem, uavhengig av hindringer.

Den som forsøker, men ikke lykkes: Denne personen prøver, men klarer ikke å nå målene sine, kanskje på grunn av eksterne faktorer eller indre barrierer.

Den som ikke engang prøver, men ønsker likevel å lykkes: Her har vi noen som drømmer om suksess, men som ikke tar de nødvendige stegene for å realisere disse drømmene eller mål.

2. Tilfreds med status quo

Det er også verdt å merke seg at noen mennesker ikke nødvendigvis streber etter noe spesielt. De har ingen spesifikke mål eller prosjekter de brenner for å realisere. Og det er helt greit, så lenge dette er et bevisst valg. Å være fornøyd med livet slik det er, kan også betraktes som en form for suksess.

3. Selvvalgt stagnasjon

På den annen side finnes det de som ønsker suksess, men som unnlater å gjøre en innsats for å oppnå den. De klager over sin situasjon og legger skylden på alt fra familie og økonomi til samfunnet og kosmiske krefter. 

Dette valget om ikke å handle, ikke å lese, lære, eller utvikle seg, er i seg selv en beslutning om å forbli på samme sted.

Bli en ekspert på meg selv

Som det sies, "En som kan lese, men velger å ikke gjøre det, har ingen fordeler fremfor en som ikke kan lese." 

Dette understreker at inaktivitet og mangel på vilje til selvutvikling effektivt sett plasserer en person i samme situasjon som en som ikke har evnen til å utvikle seg i det hele tatt.

Oppskriften min

Jeg bestemte meg for å bli en ekspert på mitt eget problem. Studere meg selv, kartlegge mine vaner og gå dypt inn i mitt indre, for å lære hvorfor jeg gjør som jeg gjør. 

Jeg jobber med å finne ut hva jeg vil, hvorfor jeg vil det og hvem jeg må bli, for å oppnå dette. Jeg begynte å lese bøker om endring, høre på podcaster og skrive ned refleksjoner og det jeg lærte. 

Sakte kom endringen. 

Nå er jeg en annen person enn jeg var. 

Jeg gikk grundig til verks. 

Jeg har lykkes med mange mål. 

Tidligere forsøk strandet i at jeg egentlig var mer i kategorien ønsketenkning. Jeg ville det ikke nok den gang.  

Konklusjon

Suksess er ikke bare et resultat av tilgjengelig informasjon eller muligheter; det er dypt forankret i en persons handlinger, valg, og vilje til å overvinne barrierer. 

Å erkjenne at hver handling, eller mangel på sådan, former vår bane mot eller bort fra suksess, er nøkkelen til å forstå hvorfor noen lykkes mens andre stagnerer. I dette landskapet av muligheter, er det vår personlige reise, vårt engasjement, og vår utholdenhet som til syvende og sist vil definere vår suksess.

Hvis jeg kunne snakke til mitt yngre selv, hva ville jeg sagt?

Forestillingen om å kunne reise tilbake i tid og gi råd til en yngre versjon av meg selv har alltid fascinert meg. Nå tenker jeg ikke på råd om økonomisk vinning, som hvilke aksjer burde ha handlet inn, men råd som ville satt meg inn på rett spor tidligere.

Hvis jeg fikk sjansen til å gjøre akkurat det, selv bare for et minutt, hva ville jeg fortelle meg selv? Hva er den ene tingen jeg ønsker at jeg hadde visst om å lykkes med livsstilsendringer og vektnedgang?

Jeg tror dette ville være noe jeg dro frem:

Tenk deg dette: Om 10 år vil du ankomme et punkt i livet ditt. Jeg snakker ikke om en geografisk lokasjon, men et stadium i din personlige reise. Dette stadiet vil inntreffe uavhengig av dine valg. Det sentrale spørsmålet er om dette punktet vil reflektere et liv som er levd tilfeldig eller med hensikt, i alle aspekter - det du gjør, dine samtaler, erfaringer, inntekt, karriere, sosiale liv, og helse.

Dette perspektivet skulle jeg ønske jeg kunne gi til mitt yngre selv, i håp om at det kunne inspirere til tidlig refleksjon og kanskje til og med foranledige endringer som ville ha ført meg enda lenger på min reise enn jeg har kommet nå.

Men, som det gamle kinesiske ordtaket går: "Den beste tiden å plante et tre var for 30 år siden. Den nest beste tiden er nå." 

Dette enkle, men kraftfulle, budskapet har drevet meg gjennom både rett og kronglete veier i livet. Det minnet meg på at selv når veien virker uklar, er det aldri for sent å starte på nytt eller korrigere kursen.

Mitt dype ønske om selvrealisering og måloppnåelse, å utforske hvem jeg ønsker å være, og å teste mine egne grenser, har vært drivkraften i mitt liv de senere år. Disse ønskene har ikke bare vært en kompassretning, men også en kilde til motstandskraft gjennom utfordrende tider.

En tankevekkende refleksjon som oppsummerer min lærdom er: "Det sanne helvete er når den personen du er møter den personen du kunne ha blitt." 

Dette perspektivet har vært en konstant påminnelse for meg om viktigheten av å strekke meg mot mitt fulle potensial og leve et liv uten å måtte sitte i gyngestolen og tenke på "Hva om...?"

Ved å dele denne refleksjonen, håper jeg å inspirere deg til å tenke fremover, handle med hensikt og ta de nødvendige skrittene for å forme fremtiden slik du ønsker den. Husk, det er aldri for sent å starte reisen mot et mer tilfredsstillende liv, uansett hvor du er på veien.

Hvorfor mål er viktig, men samtidig ikke 😕

Å sette mål er viktig for å vite hvor vi vil, men det er ikke alltid lett. Noen ganger når vi jobber mot et mål, lærer vi mer på veien enn verdien av selve målet. 

Tenk på et skirenn. Alle skiløperne har samme mål: de vil vinne. Men bare én gjør det. Likevel, selv de som ikke vinner, får mye ut av det. De blir sterkere, både fysisk og mentalt. Disse erfaringene er verdifulle, selv etter at skikarrieren er over.

Hadde ikke rett mål

Da jeg startet med mine mål, var de enkle, som å bli slank for å se bedre ut. Men etter hvert fant jeg dypere grunner som motiverte meg mer, som å være sunn for familien min og ha en aktiv alderdom. Eller få en sterkere og sunnere kropp, som gjør at barna mine ikke skjems av meg. Det er et mål som setter følelsene i sving. 

Ga opp når målet nærmet seg

Det høres ikke særlig logisk ut. Egentlig burde motivasjonen strømme på når målstreken er i sikte?

Men nei, det funker ikke helt slik dessverre. Det kan bli vanskeligere å nå målet jo nærmere målet du kommer. 

For eksempel, da jeg nesten hadde nådd mitt vektmål de første gangene jeg slanket bort titalls kilo, mistet jeg motivasjonen. Jeg hadde allerede oppnådd mye, og de siste kiloene føltes brått ikke så viktige. 

Til slutt tenkte jeg: Hvorfor skal jeg styre så mye, når jeg nesten er i mål. Så ga jeg opp og falt tilbake til gamle vaner.

Tips: 

- Skriv ned målene dine. Det hjelper deg å huske hvorfor du startet og holder deg på sporet.

Derfor er mål viktig

Mål er viktige for å gi oss en retning, men husk at veien til målet også er viktig. Det hjelper oss å vokse og lære, selv om vi ikke alltid når det ultimate målet.

Hvordan håndtere skuffelser og manglende fremgang?

Vektnedgang og livsstilsendring er ikke enkelt. 

Spesielt vanskelig kan det være når resultatene uteblir, tallene på badevekten rører seg ikke eller går feil vei. Eller vi har dårlig samvittighet over sviktende vilje og evne til å følge systemet vi har fulgt til nå.

Da er veien kort til å føle synd på seg selv og, som vi vet, når man er lei seg og ikke har andre måter å føle seg bra på, er trøstespising enkelt å ty til. Som igjen starter kanskje en negativ spiral.

Etter å ha gått på disse "smellene" lærte  jeg mer om psykologien bak dette. Det jeg gjorde, for å unngå for store konsekvenser av dette, var følgende: 

1. Ha et sterkt "hvorfor". Da mener jeg at du må ha overbevisende grunner til hvorfor du skal gjøre dette. Hvorfor er det viktig at du fortsetter? Hva er det du prøver å oppnå og hvorfor det? Ethvert hvordan trenger et sterkt hvorfor til å støtte opp om prosjektet. 

2. Anerkjen at det skjer, eller vil skje, at vekten går feil vei til tider. Og når det skjer, så er det ikke enden på alt og alle. Det er bare å fortsette. Det er normalt. 

Vektnedgang er ikke en rett linje mot målet. Det er trenden over tid, som er viktig. 

3. Forstå kroppen bedre og hvordan jeg reagerer, kan jeg forebygge reaksjonen når disse situasjonene oppstår. 

4. Sluttet å stole på hukommelsen min. Tanker som; hvorfor skjer dette alltid, eller, jeg er udugelig til dette, er ikke sant. Men det er lett å tenke dette. 

Jeg fører journal og noterer jevnlig status. Da ser jeg trenden over tid, på papiret. Hukommelsen er alt for dårlig til å huske og vurdere. Våre negative følelser er sterke krefter, som krever mye overbevising for å fordufte.

Husk: Du er ikke en maskin, men et menneske med alle sin feil, sårbarheter og utfordringer. Det å endre seg selv er kjempevanskelig, men verdt strevet. Ut av disse utfordringene kommer det en sterkere person, som er mer motstandsdyktig og sterkere mentalt. 

Hvordan møte venneflokken med den nye kroppen?

Endrer vi merkbart vårt utseende eller livsstil, kan det endre, ikke bare hvordan vi ser på oss selv, men også hvordan verden ser og reagerer på oss.

Slanking gjennom personlig vekst

Min egen erfaring med vekttap har vært en øyeåpner, ikke bare for meg selv, men også for de rundt meg.

Det å møte venner og kjente etter en lang periode, hvor jeg har endret væremåte og utseende har vært en kilde til både spenning og usikkerhet. Vil de anerkjenne min endring? Hvordan vil våre sosiale dynamikker tilpasse seg?

Tidligere var jeg den som uten betenkeligheter kunne slå meg ned i sofaen med en øl, nyte god mat, og være "en av gutta." Denne forutsigbarheten skapte en følelse av tilhørighet og komfort. Men med endringen kommer spørsmålet om identitet og tilhørighet.

Endring er skummelt

Mennesker verdsetter konsistens og forutsigbarhet i relasjoner. Når disse relasjonene utfordres av personlige endringer, kan det skape en følelse av usikkerhet.

En endring i livsstil, spesielt knyttet til kosthold og aktivitet, kan utfordre og endre den sosiale kontrakten innad i en vennegruppe.

Møte utfordringene

1. Ærlighet og åpenhet: Vær åpen om dine grunner for endring. Dette hjelper ikke bare deg selv med å være tro mot din nye livsstil, men det gir også dine venner og familie en mulighet til å forstå og støtte din reise.

2. Finn balansen: Det er viktig å finne en balanse mellom din nye livsstil og sosialt samvær. Det kan være nødvendig å utforske nye sosiale settinger som er mer i tråd med dine nåværende verdier og vaner.

3. Utvide ditt sosiale nettverk: Å finne en ny krets med likesinnede som deler eller støtter dine nye interesser kan være utrolig berikende. Det betyr ikke at du skal erstatte gamle venner, men å anerkjenne at ulike aspekter av din personlighet kan bli næret av ulike grupper.

4. Stå imot presset: Når du står overfor presset fra "Kom igjen, ikke vær kjip," husk på dine grunner for å gjøre en endring. Å stå fast ved dine valg er en kraftfull affirmasjon av din personlige vekst.

5. Forstå motstanden: Innse at når andre motsetter seg eller utfordrer din endring, kan det noen ganger være drevet av deres egne usikkerheter eller frykt for å bli "etterlatt." Å vise empati og forståelse kan ofte dempe spenninger.

Vandringen fremover

Endring er vekst. Endring er livet. Måten vi navigerer disse endringene på kan forme vår vei fremover. Ved å møte disse utfordringene med åpenhet, tålmodighet og forståelse, kan vi bygge broer mellom vårt tidligere og nåværende selv, samtidig som vi styrker våre relasjoner med de rundt oss. Husk at ekte venner vil ønske å vokse sammen med deg.

Hvordan overholde diett på reise?

En utfordring når man skal ned i vekt, som gjøres ved endring i matvaner, er reiser.

Hjemme er vi i en kontrollert atmosfære. Vi kan legge opp vaner, rutiner og styre klar av fristelser.

På reise, enten det er jobb eller andre sammenhenger, tar reisen oss ut av bingen og brått er det vanskelig å følge diett og kaloriregime vi har lagt opp til.

Droppe visse matgrupper

Følger du spesielle dietter, som krever at du skal styre klar av fett eller karbohydrater? Lykke til med å finne enkle og kjappe matbiter. 

Faste/intermittent fasting

Følger du faste-dietter? Da er det enklere, du kan tross alt spise det du vil stort sett, bare innenfor visse klokkeslett.

Kaloriunderskudd

Følger du en plan for kaloriunderskudd, altså at du skal holde deg innenfor en maksimalt inntak, er det også litt vanskelig med reise. Hvor mye kalorier inneholder egentlig maten man kjøper? Og hvordan få i seg en liten matbit på feks en flyplass, som ikke er en kaloribombe.

Og problem nummer to er jo at ved å bevege seg utenfor de kriterier man har satt seg, kan ramle utfor og gå "all in". En gang i blant er det ikke stort problem, men kanskje skjer det oftere og oftere. 

Hvordan lage seg et system for å håndtere vektnedgang, samtidig som man reiser en del?

Planlegging er stikkord. 

Har jeg mulighet til det, lager jeg meg bokser med mat, altså en god gammeldags matpakke. 

Min diettplan

Min diettplan er nesten kombinasjon av alle 3 måtene over.

Matgrupper: Jeg unngår ikke næringsgrupper. Men jeg har et mål om å få i meg nok protein, helst 2 gram protein per kg kroppsvekt. Det metter mye og motvirker muskelsvinn.

Fasting: Jeg faster fra kl 19 til 7 neste dag. Ikke veldig vanskelig og antageligvis ikke noe spesiell helseeffekt annet enn:

1. Jeg går ikke å snoker i skapene om kvelden

2. Jeg sover bedre med tom mage

Kaloriunderskudd: Jeg spiser slik at jeg går minst 500 kcal i underskudd hver dag. Da skal man, i følge teorien, gå ned en halv kilo per uke. (7 dager x 500 kcal = 3500 kcal. 1 kg fett er 7000 kcal).

Hvordan planlegge en reisedag?

Dagstur: Jeg steker opp kyllingfilet eller karbondadeig, med grønnsaker og kanskje litt ris eller potet. Lager bokser med rett mengde kalorier. Da vet jeg nøyaktig hva jeg får i meg. 

Overnattingstur: Skal jeg ut å fly og overnatte, er det litt trasig å ta med seg mat. 

Og man skal ha streng disiplin for å ikke forsyne seg litt for mye ved hotellfrokosten!

Men det jeg gjør er å forsøke etter beste evne å estimere kaloriinntaket like vell. 

Da blir det antageligvis ikke så ille som når jeg gir f*** totalt.