Overspising og negativt selvsnakk

Har du noensinne stoppet opp og tenkt over hvor lett vi bryter løftene vi gir til oss selv? Det slår meg ofte hvor raskt disiplinen kan forsvinne i møte med fristelser, eller hvordan suget etter en bit sjokolade kan få oss til å glemme alle gode intensjoner.

Det skjer med oss alle: Vi gir etter for en kaloririk fristelse, og umiddelbart etterpå fylles vi av irritasjon og dårlig samvittighet. Men i stedet for å akseptere situasjonen og gå videre, faller vi ned i en spiral av negativt selvsnakk. "Nå har jeg ødelagt alt uansett, så hvorfor ikke bare fortsette?" tenker vi, og gir etter for enda mer fristelse.

Hvordan kan vi forhindre at dette skjer? Eller i det minste, hvordan kan vi minimere skadene av dette negative selvsnakket? Jeg tror nøkkelen ligger i vår respons til å gi etter for fristelser. Det gjør større skade å falle for en fristelse fulgt av tanker om egen svakhet og manglende evne til selvkontroll.

Når jeg reflekterer over dette utenfor situasjonen, innser jeg at det er helt greit å la seg friste en gang i blant. Problemet oppstår når det skjer for ofte. Men det som virkelig gjør en forskjell for meg, er om det var planlagt eller spontant.

Planlagte utskeielser, som et selskap jeg vet om på forhånd, er greit. Jeg tillater meg selv å nyte, uten dårlig samvittighet, og vet at jeg er tilbake på sporet dagen etter. Dette er ikke et tilfelle av å gi etter; det er et valgt avbrekk.

Spontane fristelser, derimot, fører til større indre konflikter. De angriper min selvfølelse og min evne til å holde meg til en plan.

Så hva er løsningen? Vel, det finnes ingen enkel løsning. Men jeg finner det noe lettere å navigere gjennom dagen når jeg har planlagt den på forhånd. Å vite på forhånd hva jeg skal spise, eliminerer behovet for å ta beslutninger i øyeblikket. Dagen er allerede lagt, og valgene er gjort.

Det aller viktigste er å ikke la en slik hendelse avspore hele prosjektet ditt. Neste dag er en ny dag, og du bare fortsetter. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Det som er spist er spist. Det gjelder å holde hodet kaldt og bare fortsette fremover.

Å bryte løfter vi har gitt til oss selv er en del av den menneskelige erfaringen. Men ved å forstå og akseptere dette, kan vi finne måter å minimere skaden på, og kanskje viktigst av alt, lære å tilgi oss selv og fortsette å gå fremover.