Påsken kommer med kvikklunsj og påskeegg: Hva gjør jeg nå?

Påsken, med sin frihet, ferie og feiring, kan være en utfordring for mange av oss som jobber mot personlige mål og endringer i livet. Vi har alle hørt - og kanskje funnet litt trøst i - ideen om at det er hva vi spiser mellom nyttår og jul som teller, ikke hva vi spiser mellom jul og nyttår.

Det er definitivt noe sant i det, men utfordringene med å holde seg på rett kjøl i ferier og høytider handler ikke bare om kaloriene. Det er den mentale belastningen av å håndtere avvik fra planen som kan tynge oss mest. 

På kort sikt har slike utskeielser minimal effekt; vi legger ikke på oss kilovis av å nyte litt ekstra i noen dager. Den umiddelbare økningen på vekten skyldes ofte bare vekten av det vi har spist og drukket, samt kroppens evne til å lagre væske.

Det sies at det teoretisk kreves 7000 kcal utover det kroppen forbrenner for å lagre en kilo fett. Så for å faktisk legge på seg betydelig over et par dagers feiring, måtte du innta mye ekstra kalorier. 

Men, utfordringen ligger ofte i den mentale julingen vi gir oss selv etterpå. Skuffelsen, selvforakten, og følelsen av å ikke klare å motstå fristelser kan være hard å bære. Dette er noe jeg prøver å forberede meg mentalt på før det skjer, for å unngå å miste fotfestet helt.

Livet er til for å leves, og vi lever tross alt bare en gang. Å lære seg selv og kroppens reaksjoner å kjenne kan gjøre det lettere å håndtere disse situasjonene. Forbered deg mentalt på hva som kommer, og fortsett som før etterpå. Snart nok er du tilbake der du var, uten varige "skader".

Jeg oppfordrer ikke til å gi etter for enhver fristelse som byr seg, men poenget er at du ikke alltid kan klare å holde deg strengt til dietter og mål. Det er viktig å gi seg selv litt slingringsmonn, slik at du også kan nyte livets gleder uten at det betyr slutten på din livsstilsendring. Gi deg selv tillatelse til å leve litt - det er helt i orden å nyte, så lenge du kommer tilbake på sporet etterpå.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Trening for å slanke seg? Ikke så svart-hvitt som du tror

Ok, la oss snakke litt om trening og slanking. Du har sikkert hørt det før: "Bare rør på deg litt mer og spis litt mindre, så ordner resten seg." 

Men, er det virkelig så enkelt? Etter å ha dykket ned i dette temaet, og blandet inn litt fra andres tanker med mine egne, har jeg landet på et par innsikter som kanskje ikke er så opplagte.

Energiinntak vs. energiforbruk - kjedelig, men viktig

Ja, jeg vet, det høres kanskje kjedelig ut, men det er essensielt å snakke om termodynamikkens lover her. Det er liksom grunnmuren i hele slankeprosessen. Men, her kommer det et par "men":

1. Kalorier brennt under trening? Jo da, trening forbrenner kalorier. Men, og dette er et stort men, hva skjer etterpå? Hvis du ender opp med å slappe av mer enn vanlig fordi treningen tok knekken på deg, ja da er vi tilbake til start. Kroppen din er smart og prøver å spare på kaloriene den nettopp brukte opp.

2. Trening og kaloriforbrenning: En annen ting er at trening ikke nødvendigvis brenner så mange kalorier som vi tror. En time med rask gange tar kanskje 400 kcal, som tilsvarer omtrent to brødskiver med godt pålegg. Og hvis du deretter parkerer deg på sofaen resten av dagen, ja da var ikke den turen så produktiv likevel.

Men vent litt, det er mer

Selv om jeg har vært litt kritisk til nå, er det et stort pluss med trening som ofte blir oversett: 

styrketrening. 

Når du trener styrke, bygger du muskler. Og disse musklene øker kroppens grunnforbrenning, noe som betyr at du forbrenner mer kalorier selv når du ikke gjør noen ting. Med styrketrening skaper du en større motor som bruker mer energi, selv når den går på tomgang. 

Så, hva er konklusjonen?

Trening alene vil ikke mirakuløst få deg til å slanke deg hvis du fortsetter med dårlige kostholdsvaner. Men det betyr ikke at trening ikke er viktig. Det handler om mer enn bare vektnedgang; det er din fysiske og psykiske helse det står om også.

For min egen del har jeg prøvd forskjellige metoder. Men vet du hva? Det som funker for meg, er en god gammeldags balanse. Ikke for mye av det ene eller det andre. 

Så, må du trene for å gå ned i vekt? Ikke nødvendigvis. Men det er så mange gode grunner til å holde kroppen i gang, så hvorfor ikke finne en form for bevegelse du faktisk liker? Det gjør hele forskjellen. Og husk, finn det som funker for DEG. Det er tross alt din kropp, din helse, og ditt liv.

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.

Frokosten: nødvendighet eller valgfri?

Frokostens status som "dagens viktigste måltid" er et velkjent mantra. Likevel, i en tid hvor informasjon florerer og nye dietter stadig vinner frem, dukker det opp et alternativt syn: Er det egentlig nødvendig å spise frokost?

Intermittent faste, eller tidsbegrenset spising, er et konsept som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Tilhengere av denne praksisen argumenterer ikke spesifikt mot frokosten i seg selv, men fremhever heller fleksibiliteten i å kunne velge hvilket måltid man eventuelt hopper over – være seg frokost eller middag – basert på personlige preferanser og en plan som er bærekraftig over tid.

Fastingens fortrinn har blitt understøttet av en rekke kilder, men det understrekes ofte at de mest markante helsefordelene krever mer omfattende fasteperioder enn kun å utelate frokost. For eksempel kan fasting i 24 timer eller mer, hvor søvntimer inkluderes i totalen, tilby betydelige fordeler.

I vektnedgangskontekst synes fasting å handle mye om å begrense tilgangen til mat, hvor 16:8-dietten er et populært eksempel. Her spiser man innenfor et tidsvindu på 8 timer og faster de resterende 16 timene av døgnet, noe som i praksis kan innebære å hoppe over frokosten.

Personlig har jeg eksperimentert med ulike fastingmetoder, inkludert 16:8 og One Meal A Day (OMAD). Jeg oppdaget at å hoppe over måltider ikke fungerte for meg, ettersom det bare førte til at jeg konstant tenkte på mat. 

Det som derimot har fungert, er en mer moderat tilnærming: 12:12. Dette innebærer at jeg spiser over et 12-timers vindu og faster de neste 12 timene, noe som passer perfekt med min daglige rutine av frokost rundt kl. 07 og middag mellom 17-18.

Denne rutinen lar meg også fordøye maten før jeg legger meg og sove bedre på en lett sulten mage. Interessant nok reflekterer denne måten å spise på, hvordan mange av oss spiste i "gamle dager" – med kveldsmat rundt 19-20-tiden og ingen flere måltider før frokosten neste dag.

Det essensielle poenget er å finne en spisevane som fungerer for deg på lang sikt, uten at det føles som et press, stress eller en konstant kamp mot fristelser. Ditt måltidsmønster bør føles naturlig og bli en del av din nye normal.

Overspising og negativt selvsnakk

Har du noensinne stoppet opp og tenkt over hvor lett vi bryter løftene vi gir til oss selv? Det slår meg ofte hvor raskt disiplinen kan forsvinne i møte med fristelser, eller hvordan suget etter en bit sjokolade kan få oss til å glemme alle gode intensjoner.

Det skjer med oss alle: Vi gir etter for en kaloririk fristelse, og umiddelbart etterpå fylles vi av irritasjon og dårlig samvittighet. Men i stedet for å akseptere situasjonen og gå videre, faller vi ned i en spiral av negativt selvsnakk. "Nå har jeg ødelagt alt uansett, så hvorfor ikke bare fortsette?" tenker vi, og gir etter for enda mer fristelse.

Hvordan kan vi forhindre at dette skjer? Eller i det minste, hvordan kan vi minimere skadene av dette negative selvsnakket? Jeg tror nøkkelen ligger i vår respons til å gi etter for fristelser. Det gjør større skade å falle for en fristelse fulgt av tanker om egen svakhet og manglende evne til selvkontroll.

Når jeg reflekterer over dette utenfor situasjonen, innser jeg at det er helt greit å la seg friste en gang i blant. Problemet oppstår når det skjer for ofte. Men det som virkelig gjør en forskjell for meg, er om det var planlagt eller spontant.

Planlagte utskeielser, som et selskap jeg vet om på forhånd, er greit. Jeg tillater meg selv å nyte, uten dårlig samvittighet, og vet at jeg er tilbake på sporet dagen etter. Dette er ikke et tilfelle av å gi etter; det er et valgt avbrekk.

Spontane fristelser, derimot, fører til større indre konflikter. De angriper min selvfølelse og min evne til å holde meg til en plan.

Så hva er løsningen? Vel, det finnes ingen enkel løsning. Men jeg finner det noe lettere å navigere gjennom dagen når jeg har planlagt den på forhånd. Å vite på forhånd hva jeg skal spise, eliminerer behovet for å ta beslutninger i øyeblikket. Dagen er allerede lagt, og valgene er gjort.

Det aller viktigste er å ikke la en slik hendelse avspore hele prosjektet ditt. Neste dag er en ny dag, og du bare fortsetter. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Det som er spist er spist. Det gjelder å holde hodet kaldt og bare fortsette fremover.

Å bryte løfter vi har gitt til oss selv er en del av den menneskelige erfaringen. Men ved å forstå og akseptere dette, kan vi finne måter å minimere skaden på, og kanskje viktigst av alt, lære å tilgi oss selv og fortsette å gå fremover.

Hva holder oss tilbake fra å gjøre endringer?

Hvorfor tar vi ikke skrittet for å forbedre vår situasjon? Årsakene er sikkert mange og varierer fra person til person. Men to årsaker jeg har observert med meg selv, som holder oss tilbake, er frykten for tilbakemelding og følelsen av at ting er "greit nok".

Frykten for tilbakemelding

Redd for tilbakemelding? Fra hvem, tenker du kanskje. Svaret er: Alle. Elbert Hubbard sa treffende: "For å unngå kritikk, si ingenting, gjør ingenting, vær ingenting." 

Kritikk er nesten en garanti hvis du tør å stå for noe og samtidig si det, gjøre noe ut over det vanlige, eller prøve å være noe mer enn gjennomsnittet.

Dette ønsket om å "ikke stikke seg ut" er dypt forankret i oss. En gang var tilhørighet til flokken avgjørende for overlevelse. Denne overlevelsesmekanismen, selv om den ikke lenger er like relevant, hindrer oss i å ta sjansen på å realisere våre drømmer, av frykt for å bli kritisert.

I dagens digitale tidsalder er dette fenomenet forsterket. Med sosiale medier blir kritikk ikke bare begrenset til en nær sirkel, men kan komme fra tusenvis av fremmede som raskt kan slutte seg til en kritikkstorm.

"Greit Nok"-syndromet

En annen grunn til at vi ofte nøler med å forandre livene våre, er følelsen av at vi har det "greit nok". Når grunnleggende behov som mat og husly er dekket, kan vi lure oss selv til å tro at vi ikke trenger å strebe etter mer. 

Dette kan føre til en form for selvtilfredshet hvor vi ikke lenger jager våre drømmer eller mål. Paradoksalt nok, hvis vår situasjon var verre stillt, ville vi kanskje vært mer motiverte til å gjøre en endring.

Hvordan sette i gang

For å bryte ut av denne tvangstrøyen, start med å klarlegge hva du konkret ønsker deg. Uten en klar ide om dine mål, risikerer du å overse muligheter fordi du ikke gjenkjenner dem. 

Finn deretter det som kan fungere som din "brekkstang": En motivasjon som er sterkere enn din frykt for kritikk. Du må rett og slett ville ha endring sterkere enn frykten for kritikk holder deg tilbake.

Ta action. Slutt å gjøre research og gjør noe. Gjøre research og planlegging kan noen ganger føles som fremskritt. Men en eller annen gang må du gjøre noe mer.

Å overvinne disse barrierene er ikke enkelt. Men hvis du ikke engang starter prosessen, er du garantert å fortsette i "greit nok" tilstanden. Og selv om det kan virke behagelig og ikke nødvendigvis negativt for noen, er det en tragedie hvis det er det som stanser deg fra å ta det første skrittet mot det du virkelig ønsker. 

Livet er for kort til å bli holdt tilbake av frykten for hva andre måtte tenke, eller ved å nøye seg med "greit nok". Ved å konfrontere disse hindringene, kan vi begynne å bygge et liv som ikke bare er tilfredsstillende, men virkelig oppfyllende.

Gjør du maksimalt ut av tiden din?

Nå er jeg 45 år gammel. Det virker kanskje som et langt stykke frem til 75, men la oss tenke over dette et øyeblikk. Tretti år høres lenge ut. Men når vi virkelig bryter det ned, snakker vi om 30 somre og 30 julaftener. 

Om du kun møter noen en gang i året, betyr det at du har 30 sjanser igjen til å tilbringe tid med dem, forutsatt at dere begge lever like lenge.

Når vi bryter ned disse årene til hendelser, høres det brått ikke så lenge ut. 

Hvorfor snakke om noe så tilsynelatende dystert som døden eller hvor mange år vi potensielt har igjen? Jeg ser på det fra en annen vinkel. Dette handler ikke om en fatalistisk innstilling til livet, som om "vi kommer til å dø uansett, så hvorfor bry seg?" 

Tvert imot. Det handler om å verdsette og utnytte den tiden vi har til det fulle.

Tenk på tid som den mest verdifulle ressursen vi har. Forestill deg at hver dag, får du 86 400 kroner satt inn på kontoen din, med et krav om at du må bruke før neste dag. 

Neste dag starter du på nytt med samme beløp. I virkeligheten er dette antallet sekunder vi får hver dag. Hver morgen vi våkner, har vi 86 400 sekunder til disposisjon. Det er opp til oss å bruke disse sekundene klokt.

Men dette bør ikke være en unnskyldning for å unngå de vanskelige, ubehagelige valgene. Alt som virkelig er verdt å oppnå, ligger ofte utenfor komfortsonen vår. Jeg har bestemt meg for ikke å sløse bort min tid på selvmedlidenhet, fyllesyke, eller se hver eneste serie på Netflix.

Jeg ønsker å leve et liv som er fylt med helse, aktivitet, og mening. Jeg vil bygge sterke sosiale relasjoner og fylle mine dager med gledelige opplevelser. Jeg vil se tilbake og vite at jeg utnyttet hvert øyeblikk, at jeg virkelig gjorde det meste ut av livet mitt.

Så, hva med deg? Bruker du tiden din klokt? Lever du et liv som reflekterer det som virkelig betyr noe for deg? Husk, vi har alle en begrenset mengde tid her på jorden. La oss gjøre det meste ut av hver eneste sekund.

Hvordan håndtere motgang?

Motgang er en uunngåelig del av livet, og spesielt merkbar når vi forsøker å endre våre livsstiler eller nå nye mål. Vi kan ikke unngå motgang, men vi kan forberede oss på hvordan vi skal møte den. 

Å håpe på at motgang ikke inntreffer, eller at man magisk skal være i stand til å håndtere det når det kommer, er ikke en effektiv strategi. Håp i seg selv endrer ingenting. Handling er nøkkelen til å overvinne motgang.

Humoristisk nok, når noen forteller meg at de "håper" på noe, liker jeg å spøke med at jeg også vil sette av tid til å "håpe" – kanskje en halvtime ved halv to-tiden i morgen. Selvfølgelig er dette en overdreven måte å illustrere poenget: Håp alene fører ikke til resultater. 

Så hva er det beste å gjøre? 

1. Å håpe at motgangen aldri kommer?

2. Å håpe at du klarer å håndtere motgangen når den kommer?

3. Eller å ta konkrete handlinger nå, lage et system eller en plan, slik at du kan håndtere eller minimere motgangens påvirkning på dine mål?

Svaret er selvsagt det tredje alternativet. Handling slår håp hver gang.

Det jeg ønsker å understreke, er at endring – enten det handler om din fysiske form, karrieren din, eller noe annet i livet – krever mer enn bare ønsketenkning. Du må ha hodet på rett plass, ta smarte valg, og aktivt ta kontroll over din egen fremtid.

Livet er altfor verdifullt til å kaste bort på å sutre, håpe forgjeves, frustrere seg over stagnasjon, eller utsette tiltak (prokrastinere). 

Hvis du står overfor en utfordring eller går gjennom en vanskelig tid, husk at handling er veien ut. Sett deg ned, lag en plan, og begynn å ta små steg mot løsningen. Det er gjennom disse bevisste valgene og handlingene vi vokser og utvikler oss til å bli sterkere og mer motstandsdyktige mot livets uunngåelige motgang.

Ved å akseptere at motgang er en del av reisen, og ved å forberede oss på å møte den med handling og besluttsomhet, kan vi navigere gjennom vanskelige tider med nåde og styrke. La oss ikke kaste bort vår verdifulle tid på å håpe – la oss heller bruke den på å handle.

Jeg skulle ikke gå på treningsstuido, i stedet gjorde jeg...

Da jeg startet mitt vektnedgangsprosjekt, tok jeg en beslutning som kanskje virker motstridende for mange: 

- Jeg skulle ikke melde meg inn på et treningsstudio. 

Hvorfor? Fordi jeg visste at å ta på seg for mye, for raskt, ofte kan være oppskriften på nederlag. Å endre livsstil og motstå fristelser jeg tidligere hadde gitt etter for, var utfordrende nok i seg selv. Samtidig skulle tvinge meg til treningsstudio...

I stedet valgte jeg en enkel, men effektiv aktivitet: Jeg begynte å gå turer. Når jeg sier gå turer, mener jeg det bokstavelig. Det var ingen rask gange eller power-walking; bare rene, enkle gåturer.

Som jeg har nevnt tidligere, er nøkkelen til varig endring å etablere vaner. For meg handlet det om å sette klare, oppnåelige mål for disse turene:

- Jeg skulle gå 3 km per tur.

- Jeg skulle gå disse turene 4 ganger i uken.

Et lite triks jeg brukte var å gå 1,5 kilometer bort fra hjemmet. Da ble det alltid 3 km, for jeg måtte jo gå hjem igjen. 

Jeg hadde et fast punkt som lå nettopp 1,5 kilometer unna, noe som gjorde det enkelt å måle distansen. Jeg tok også tiden på turene mine og prøvde å forbedre meg litt for hver gang, noe som tilførte et konkurranseelement og gjorde det mulig å spore fremgangen min.

For å gjøre turene enda mer tiltalende, lyttet jeg til interessante podkaster om personlig utvikling eller andre emner jeg likte. Dette gjorde at jeg faktisk begynte å se frem til gåturene mine, selv om været ikke alltid var på min side. På dager med snøstorm, når jeg allerede hadde fullført tre turer for uken og bare manglet én for å oppnå en full "streak", tvang jeg meg selv ut døren. Jeg skulle fullføre uansett.

I løpet av to år med disse 4 ukentlige turene på 3 km, begynte jeg gradvis å legge til variasjoner, som å gå i motbakker eller velge skogstier for litt variasjon. Dette ikke bare bidro til å holde aktiviteten interessant, men styrket også min disiplin og konsistens.

Det største jeg lærte av denne erfaringen var verdien av å være konsekvent over tid. Jeg hadde oppnådd noe betydelig, ikke gjennom drastiske endringer, men ved å holde fast ved en enkel, men kraftfull vane. Denne seieren over meg selv har vært enorm og har lært meg verdien av tålmodighet, disiplin, og de små skrittene som fører til stor suksess.

Slik planlegger du vektnedgangen - rent praktisk

Nå som du vet hva du vil oppnå, hvorfor det er viktig for deg, og hva som står på spill hvis du ikke når målene dine, er det på tide å dykke ned i detaljene: 

Hvordan skal du gå fram, og hva skal du gjøre for å oppnå vektnedgang?

Kjernen i vektnedgang er egentlig ganske enkel: Du må spise mindre enn det kroppen din forbruker. Selv om det finnes utallige dietter og spisemåter, er det viktigste å fokusere på den grunnleggende regelen om kaloriinntak versus kaloriforbruk, mener jeg.

1. Unngå uvaner

Første skritt er å ta en nærmere titt på dine nåværende (u)vaner. Hvilke endringer trenger du å gjøre for å forhindre at de uønskede vanene fortsetter? En god start er å kartlegge disse vanene og tenke over hvordan du kan endre dem. Mer om dette her: 

2. Kalkuler kalorier

Neste steg er å finne ut hvor mye kalorier du faktisk trenger hver dag for å holde vekten stabil. Det er her kalorikalkulatorer på nett kommer til nytte. Ved å fylle inn informasjon som høyde, vekt, kjønn, alder, og aktivitetsnivå, vil du få en indikasjon på ditt daglige kaloribehov.

Når du har et estimat på ditt daglige kaloribehov, er neste utfordring å finne ut hvor mye du faktisk spiser. Å gjette seg til dette kan lede deg på avveie. Bruk heller en kjøkkenvekt og en app for å spore matinntaket ditt nøyaktig. Husk, det tjener ingenting å jukse her!

For å sette det i perspektiv: 1 kg kroppsfett tilsvarer omtrent 7000 kcal. For å gå ned 0,5 kg i uken, må du derfor skape et kaloriunderskudd på rundt 500 kalorier daglig.

Lærer hva maten egentlig gjør

Gjennom prosessen med å spore matinntaket ditt vil du lære mye om matens kaloriinnhold. For eksempel vil du oppdage at noen matvarer, som kjøtt og grønnsaker, lar deg spise store porsjoner uten å overskride kaloribudsjettet, mens andre, som bearbeidet mat og søtsaker, raskt kan tømme det.

Å forstå kaloriinnholdet i ulike matvarer og tilpasse måltidene dine deretter er nøkkelen til vellykket vektnedgang. Det gjør det mulig å nyte næringsrik og mettende mat samtidig som du holder deg innenfor ditt kaloribudsjett. Ved å gjøre gode valg, kan du ikke bare oppnå vektnedgang, men også utvikle sunne spisevaner som varer livet ut.

Hvorfor motivasjon ikke er nok til å gå ned i vekt

Å gå ned i vekt er mer enn bare å spise mindre og bevege seg mer; det krever en grunnleggende endring. 

Men endring er svært vanskelig. Du skal oppgi mange av dine vaner og etablere nye. Utfordringen er at du liker mange av vanene du har, selv om de ikke er tjener deg helsemessig. 

Du liker å drikke øl og potetgull foran Netflix. Du savner ikke å trene. Du liker å være stappmett. Du liker å spise fast food. osv. 

Elefanten og rytteren

For å illustrere dette, la oss bruke metaforen psykologen Joachim Haidt lagde om elefanten, rytteren, og veien. Elefanten representerer våre følelser – tung å bevege, men ustoppelig når den først setter i gang. Rytteren er logikk og rasjonell tenking, rytteren har oversikt og kan gjøre reasearch og planlegging. Men vil ikke elefanten (følelsene våre) gå den veien, så er det lite rytteren kan gjøre, enda hvor mye planlegging som gjøres. 

Dette bringer oss til kjernen av saken: For å oppnå varig endring, trenger vi en dyp og overbevisende grunn – vårt hvorfor. Dette er den brekkstangen som Arkimedes snakket om: lang nok brekkstang kan flytte verden.

Grav dypt

Men hvordan finner vi denne grunnen? Det starter med å grave dypt:

- Hvorfor vil jeg gå ned i vekt?

- Hvorfor er det viktig for meg?

- Hva skjer hvis jeg ikke gjør det?

De første svarene er kanskje ikke de mest overbevisende. Å gå ned i vekt fordi legen sier det, kan virke fornuftig, men det inspirerer sjelden til varig endring. 

Tenk på barn: Når de bestemmer seg for å gjøre noe selv, er engasjementet helt annerledes enn når de blir fortalt hva de skal gjøre.

En overbevisende grunn vekker følelsene og får de til å bevege oss i riktig retning. Det er noe som betyr mye for deg, enten det er et ønske om å oppnå noe eller å unngå en negativ konsekvens. Når du tenker på din grunn, bør den vekke sterke følelser og være noe du dypt sett ikke kan forestille deg å mislykkes med.

Her er et eksempel på hvordan du kan bore dypere for å finne din hvorfor:

Hvorfor gå ned i vekt?

Fordi fastlegen sa det.

Hvorfor sa fastlegen det?

Fordi jeg kunne få dårligere helse og en mindre aktiv alderdom.

Hvorfor er det et problem?

Fordi jeg vil bli (når den tid kommer) en aktiv bestefar og delta i mine barnebarns liv.

Hvorfor er det viktig?

Fordi jeg vil at de skal ha en bestefar i livet sitt.

Hvorfor er det viktig?

Fordi jeg hadde selv en bestefar i livet mitt og det betydde svært mye for meg.

Nå har du funnet en grunn som virkelig betyr noe for deg, har du funnet din kraftige hvorfor. Du tenker på din egen bestefar, opplevelsen du hadde, tryggheten, godheten, hjelp du fikk, et fang å sitte på, fisketuren osv. 

Hvis jeg skal leve lenge nok, og kunne være aktiv, må jeg endre meg. Nå! Elefanten (følelsene) har begynt å gå og Arkimedes har fått en lang brekkstang. 

Og du bør ikke stoppe ved én grunn. Gjenta øvelsen med forskjellige innfallsvinkler. Jo flere dype grunner du har, desto sterkere vil dine følelser drive deg mot målet ditt.

Husk, det å finne din hvorfor er ikke en engangsøvelse. Det er en prosess som kan kreve tid og refleksjon. Men når du først har funnet den, blir veien til varig vektnedgang og endring ikke bare klarere, men også mye mer oppnåelig.

Ingen forskjell fra dag til dag, men...

Har du noen gang kjent på frustrasjonen av å ikke se resultater med en gang? Du vet, den følelsen når du har trent hardt, løftet vekter, og så sjekket speilet hjemme, bare for å oppdage... ingenting. Ingen forandring.

Neste dag gjentar du det samme, og speilet viser ... ingen forskjell.  

Etter et år med jevn trening, tar du en titt i speilet igjen. Og wow, nå ser du en forskjell. 

Her er greia – forandring skjer ikke over natten. 

Så, hva prøver jeg å si? Vektnedgang fungerer på samme måte. Fra dag til dag merker du ikke mye.

Men de små, tilsynelatende ubetydelige handlingene du gjør hver dag? De bygger seg opp. Og til slutt, utgjør de en massiv forskjell.

Utfordringen ligger i å ikke la deg knekke av mangel på umiddelbare resultater. Det handler om å tro på prosessen, holde ut, og fortsette å pushe på, selv når du ikke ser noen forskjell.

Hvordan klarte jeg å holde motivasjonen, disiplinen, og utholdenheten gående over tid? Vel, jeg ga blaffen i å stole på motivasjon og disiplin alene. De er upålitelige; de kommer og går. 

Istedet etablerte jeg vaner og rutiner som sikret fremgang, så lenge jeg fulgte dem.

For meg ble det om å gjøre å følge disse rutinene uten å tenke for mye over dem: 

Føler ikke for en kveldstur? Det spiller ingen rolle, på med skoene og ut døra. 

Fristet til å spise noe snop? Puss tennene istedet og/eller kom deg tidlig i seng.

Sannheten er, de fleste starter aldri. Og av de få som faktisk starter, er det enda færre som fullfører. Men hvis du er blant de som starter OG fullfører, da er du allerede langt foran de fleste.

Ja, vi går alle på noen smeller. Livet går sjelden akkurat som planlagt. Vi er tross alt ikke roboter. Vi har våre følelser, styrker og svakheter. Men ved å forstå hvordan du reagerer på ulike situasjoner, kan du minimere hvor mye disse uønskede reaksjonene påvirker dine langsiktige mål.

Så ikke la mangel på synlige resultater fra dag til dag få deg til å gi opp. Husk, de små stegene du tar hver dag legger grunnlaget for stor suksess over tid. 

Start prosessen, hold ut, og du vil se at tålmodighet virkelig er nøkkelen til varig endring.

Hvorfor lykkes noen og andre ikke?

I vår digitale tidsalder, hvor informasjon er like tilgjengelig som luften vi puster, står vi overfor et paradoks. Tilgangen på kunnskap er ubegrenset, men likevel er det mange som ikke oppnår suksess i sine prosjekter eller ambisjoner. 

Hvorfor er det slik? Det kan umulig skyldes mangel på kunnskap? La oss dykke dypere inn i dette mysteriet.

1.Viljen til å lykkes vs. ønsket om suksess

Det er vesentlig å skille mellom tre typer individer i forhold til suksess:

Den som lykkes: Dette er personen som setter seg mål og aktivt jobber mot dem, uavhengig av hindringer.

Den som forsøker, men ikke lykkes: Denne personen prøver, men klarer ikke å nå målene sine, kanskje på grunn av eksterne faktorer eller indre barrierer.

Den som ikke engang prøver, men ønsker likevel å lykkes: Her har vi noen som drømmer om suksess, men som ikke tar de nødvendige stegene for å realisere disse drømmene eller mål.

2. Tilfreds med status quo

Det er også verdt å merke seg at noen mennesker ikke nødvendigvis streber etter noe spesielt. De har ingen spesifikke mål eller prosjekter de brenner for å realisere. Og det er helt greit, så lenge dette er et bevisst valg. Å være fornøyd med livet slik det er, kan også betraktes som en form for suksess.

3. Selvvalgt stagnasjon

På den annen side finnes det de som ønsker suksess, men som unnlater å gjøre en innsats for å oppnå den. De klager over sin situasjon og legger skylden på alt fra familie og økonomi til samfunnet og kosmiske krefter. 

Dette valget om ikke å handle, ikke å lese, lære, eller utvikle seg, er i seg selv en beslutning om å forbli på samme sted.

Bli en ekspert på meg selv

Som det sies, "En som kan lese, men velger å ikke gjøre det, har ingen fordeler fremfor en som ikke kan lese." 

Dette understreker at inaktivitet og mangel på vilje til selvutvikling effektivt sett plasserer en person i samme situasjon som en som ikke har evnen til å utvikle seg i det hele tatt.

Oppskriften min

Jeg bestemte meg for å bli en ekspert på mitt eget problem. Studere meg selv, kartlegge mine vaner og gå dypt inn i mitt indre, for å lære hvorfor jeg gjør som jeg gjør. 

Jeg jobber med å finne ut hva jeg vil, hvorfor jeg vil det og hvem jeg må bli, for å oppnå dette. Jeg begynte å lese bøker om endring, høre på podcaster og skrive ned refleksjoner og det jeg lærte. 

Sakte kom endringen. 

Nå er jeg en annen person enn jeg var. 

Jeg gikk grundig til verks. 

Jeg har lykkes med mange mål. 

Tidligere forsøk strandet i at jeg egentlig var mer i kategorien ønsketenkning. Jeg ville det ikke nok den gang.  

Konklusjon

Suksess er ikke bare et resultat av tilgjengelig informasjon eller muligheter; det er dypt forankret i en persons handlinger, valg, og vilje til å overvinne barrierer. 

Å erkjenne at hver handling, eller mangel på sådan, former vår bane mot eller bort fra suksess, er nøkkelen til å forstå hvorfor noen lykkes mens andre stagnerer. I dette landskapet av muligheter, er det vår personlige reise, vårt engasjement, og vår utholdenhet som til syvende og sist vil definere vår suksess.

Hvis jeg kunne snakke til mitt yngre selv, hva ville jeg sagt?

Forestillingen om å kunne reise tilbake i tid og gi råd til en yngre versjon av meg selv har alltid fascinert meg. Nå tenker jeg ikke på råd om økonomisk vinning, som hvilke aksjer burde ha handlet inn, men råd som ville satt meg inn på rett spor tidligere.

Hvis jeg fikk sjansen til å gjøre akkurat det, selv bare for et minutt, hva ville jeg fortelle meg selv? Hva er den ene tingen jeg ønsker at jeg hadde visst om å lykkes med livsstilsendringer og vektnedgang?

Jeg tror dette ville være noe jeg dro frem:

Tenk deg dette: Om 10 år vil du ankomme et punkt i livet ditt. Jeg snakker ikke om en geografisk lokasjon, men et stadium i din personlige reise. Dette stadiet vil inntreffe uavhengig av dine valg. Det sentrale spørsmålet er om dette punktet vil reflektere et liv som er levd tilfeldig eller med hensikt, i alle aspekter - det du gjør, dine samtaler, erfaringer, inntekt, karriere, sosiale liv, og helse.

Dette perspektivet skulle jeg ønske jeg kunne gi til mitt yngre selv, i håp om at det kunne inspirere til tidlig refleksjon og kanskje til og med foranledige endringer som ville ha ført meg enda lenger på min reise enn jeg har kommet nå.

Men, som det gamle kinesiske ordtaket går: "Den beste tiden å plante et tre var for 30 år siden. Den nest beste tiden er nå." 

Dette enkle, men kraftfulle, budskapet har drevet meg gjennom både rett og kronglete veier i livet. Det minnet meg på at selv når veien virker uklar, er det aldri for sent å starte på nytt eller korrigere kursen.

Mitt dype ønske om selvrealisering og måloppnåelse, å utforske hvem jeg ønsker å være, og å teste mine egne grenser, har vært drivkraften i mitt liv de senere år. Disse ønskene har ikke bare vært en kompassretning, men også en kilde til motstandskraft gjennom utfordrende tider.

En tankevekkende refleksjon som oppsummerer min lærdom er: "Det sanne helvete er når den personen du er møter den personen du kunne ha blitt." 

Dette perspektivet har vært en konstant påminnelse for meg om viktigheten av å strekke meg mot mitt fulle potensial og leve et liv uten å måtte sitte i gyngestolen og tenke på "Hva om...?"

Ved å dele denne refleksjonen, håper jeg å inspirere deg til å tenke fremover, handle med hensikt og ta de nødvendige skrittene for å forme fremtiden slik du ønsker den. Husk, det er aldri for sent å starte reisen mot et mer tilfredsstillende liv, uansett hvor du er på veien.

Hvorfor mål er viktig, men samtidig ikke 😕

Å sette mål er viktig for å vite hvor vi vil, men det er ikke alltid lett. Noen ganger når vi jobber mot et mål, lærer vi mer på veien enn verdien av selve målet. 

Tenk på et skirenn. Alle skiløperne har samme mål: de vil vinne. Men bare én gjør det. Likevel, selv de som ikke vinner, får mye ut av det. De blir sterkere, både fysisk og mentalt. Disse erfaringene er verdifulle, selv etter at skikarrieren er over.

Hadde ikke rett mål

Da jeg startet med mine mål, var de enkle, som å bli slank for å se bedre ut. Men etter hvert fant jeg dypere grunner som motiverte meg mer, som å være sunn for familien min og ha en aktiv alderdom. Eller få en sterkere og sunnere kropp, som gjør at barna mine ikke skjems av meg. Det er et mål som setter følelsene i sving. 

Ga opp når målet nærmet seg

Det høres ikke særlig logisk ut. Egentlig burde motivasjonen strømme på når målstreken er i sikte?

Men nei, det funker ikke helt slik dessverre. Det kan bli vanskeligere å nå målet jo nærmere målet du kommer. 

For eksempel, da jeg nesten hadde nådd mitt vektmål de første gangene jeg slanket bort titalls kilo, mistet jeg motivasjonen. Jeg hadde allerede oppnådd mye, og de siste kiloene føltes brått ikke så viktige. 

Til slutt tenkte jeg: Hvorfor skal jeg styre så mye, når jeg nesten er i mål. Så ga jeg opp og falt tilbake til gamle vaner.

Tips: 

- Skriv ned målene dine. Det hjelper deg å huske hvorfor du startet og holder deg på sporet.

Derfor er mål viktig

Mål er viktige for å gi oss en retning, men husk at veien til målet også er viktig. Det hjelper oss å vokse og lære, selv om vi ikke alltid når det ultimate målet.

Hvordan håndtere skuffelser og manglende fremgang?

Vektnedgang og livsstilsendring er ikke enkelt. 

Spesielt vanskelig kan det være når resultatene uteblir, tallene på badevekten rører seg ikke eller går feil vei. Eller vi har dårlig samvittighet over sviktende vilje og evne til å følge systemet vi har fulgt til nå.

Da er veien kort til å føle synd på seg selv og, som vi vet, når man er lei seg og ikke har andre måter å føle seg bra på, er trøstespising enkelt å ty til. Som igjen starter kanskje en negativ spiral.

Etter å ha gått på disse "smellene" lærte  jeg mer om psykologien bak dette. Det jeg gjorde, for å unngå for store konsekvenser av dette, var følgende: 

1. Ha et sterkt "hvorfor". Da mener jeg at du må ha overbevisende grunner til hvorfor du skal gjøre dette. Hvorfor er det viktig at du fortsetter? Hva er det du prøver å oppnå og hvorfor det? Ethvert hvordan trenger et sterkt hvorfor til å støtte opp om prosjektet. 

2. Anerkjen at det skjer, eller vil skje, at vekten går feil vei til tider. Og når det skjer, så er det ikke enden på alt og alle. Det er bare å fortsette. Det er normalt. 

Vektnedgang er ikke en rett linje mot målet. Det er trenden over tid, som er viktig. 

3. Forstå kroppen bedre og hvordan jeg reagerer, kan jeg forebygge reaksjonen når disse situasjonene oppstår. 

4. Sluttet å stole på hukommelsen min. Tanker som; hvorfor skjer dette alltid, eller, jeg er udugelig til dette, er ikke sant. Men det er lett å tenke dette. 

Jeg fører journal og noterer jevnlig status. Da ser jeg trenden over tid, på papiret. Hukommelsen er alt for dårlig til å huske og vurdere. Våre negative følelser er sterke krefter, som krever mye overbevising for å fordufte.

Husk: Du er ikke en maskin, men et menneske med alle sin feil, sårbarheter og utfordringer. Det å endre seg selv er kjempevanskelig, men verdt strevet. Ut av disse utfordringene kommer det en sterkere person, som er mer motstandsdyktig og sterkere mentalt. 

Hvordan møte venneflokken med den nye kroppen?

Endrer vi merkbart vårt utseende eller livsstil, kan det endre, ikke bare hvordan vi ser på oss selv, men også hvordan verden ser og reagerer på oss.

Slanking gjennom personlig vekst

Min egen erfaring med vekttap har vært en øyeåpner, ikke bare for meg selv, men også for de rundt meg.

Det å møte venner og kjente etter en lang periode, hvor jeg har endret væremåte og utseende har vært en kilde til både spenning og usikkerhet. Vil de anerkjenne min endring? Hvordan vil våre sosiale dynamikker tilpasse seg?

Tidligere var jeg den som uten betenkeligheter kunne slå meg ned i sofaen med en øl, nyte god mat, og være "en av gutta." Denne forutsigbarheten skapte en følelse av tilhørighet og komfort. Men med endringen kommer spørsmålet om identitet og tilhørighet.

Endring er skummelt

Mennesker verdsetter konsistens og forutsigbarhet i relasjoner. Når disse relasjonene utfordres av personlige endringer, kan det skape en følelse av usikkerhet.

En endring i livsstil, spesielt knyttet til kosthold og aktivitet, kan utfordre og endre den sosiale kontrakten innad i en vennegruppe.

Møte utfordringene

1. Ærlighet og åpenhet: Vær åpen om dine grunner for endring. Dette hjelper ikke bare deg selv med å være tro mot din nye livsstil, men det gir også dine venner og familie en mulighet til å forstå og støtte din reise.

2. Finn balansen: Det er viktig å finne en balanse mellom din nye livsstil og sosialt samvær. Det kan være nødvendig å utforske nye sosiale settinger som er mer i tråd med dine nåværende verdier og vaner.

3. Utvide ditt sosiale nettverk: Å finne en ny krets med likesinnede som deler eller støtter dine nye interesser kan være utrolig berikende. Det betyr ikke at du skal erstatte gamle venner, men å anerkjenne at ulike aspekter av din personlighet kan bli næret av ulike grupper.

4. Stå imot presset: Når du står overfor presset fra "Kom igjen, ikke vær kjip," husk på dine grunner for å gjøre en endring. Å stå fast ved dine valg er en kraftfull affirmasjon av din personlige vekst.

5. Forstå motstanden: Innse at når andre motsetter seg eller utfordrer din endring, kan det noen ganger være drevet av deres egne usikkerheter eller frykt for å bli "etterlatt." Å vise empati og forståelse kan ofte dempe spenninger.

Vandringen fremover

Endring er vekst. Endring er livet. Måten vi navigerer disse endringene på kan forme vår vei fremover. Ved å møte disse utfordringene med åpenhet, tålmodighet og forståelse, kan vi bygge broer mellom vårt tidligere og nåværende selv, samtidig som vi styrker våre relasjoner med de rundt oss. Husk at ekte venner vil ønske å vokse sammen med deg.