Alkohol: Hvem bestemmer?

Hadde noen sagt til meg for fire år siden at jeg nå i dag, så å si ikke drikker alkohol lenger, ville jeg sagt de var sprø.

Alkohol er et tema som berører mange, og endringer knyttet til alkoholvaner kan føles like utfordrende som å bryte opp med en gammel venn. 

Her deler jeg min personlige erfaring med hvorfor og hvordan jeg endret mine alkoholvaner, og hvordan denne endringen har påvirket mitt liv og helse.

Festkultur

Jeg var ingen alkoholiker selv om kanskje antall enheter per uke vil slå ut på skalaen i den retningen.

Der jeg trødde mine ungdomsår var alkohol og fest i helgene helt vanlig. Det var festkultur som handlet om å drikke seg full. Men siden vi drakk for å bli full, drakk jeg sjelden midt i uken.

Men dette mønsteret med helgekonsum ble med inn i voksenlivet og ble krydret med økt interesse for alkohol som nytelsesmiddel. Plutselig fant jeg meg selv i den situasjonen at jeg konsumerte alkohol flere dager i uken, enn ikke.

Hvem bestemmer: Jeg eller alkoholen?

Når jeg så meg selv i speilet tidlig om morgenen, sliten i trynet og uopplagt, likte jeg ikke det jeg så og hvordan jeg følte meg. Jeg var rett og slett lei av å føle meg slik.

Siden jeg ville gå ned i vekt, begynte jeg å se på hvordan jeg skulle redusere alkoholinntaket med tanke på kaloriene det representerte.

Men når jeg tenkte denne tanken om å redusere alkoholinntak, kjente jeg på en frykt. Det gjorde at jeg ble litt skremt egentlig over hvor lite jeg bestemmer over meg selv når det kommer til alkohol. Er det alkoholen som bestemmer egentlig? 

Det føltes slik, og jeg likte ikke dette. Jeg stupte inn i prosjektet med å redusere alkoholens armgrep om mitt liv, ikke bare for slankingens del. 

Slik reduserte jeg alkoholen

Det handlet om å gjøre endringer på en slik måte at det ikke skaper en følelse av at jeg ofret fryktelig mye. Da er veien kort til å gi opp.

Første endring: Ikke drikke alkohol hjemme fra søndag til torsdag, men når jeg var ute ga jeg meg selv lov. Denne tilnærmingen viste seg å være håndterbar og ikke for streng.

Andre endring: Utvidet med at alkohol kun en dag mellom søndag og torsdag – inkludert hjemme og ute på sosiale lag. Dette var også håndterbart.

Tredje endring: Kun en dag ute og kun en dag hjemme – hele uken.

Fjerde endring: Kun en dag totalt sett, per uke. Nå begynte jeg virkelig å få smaken på å ikke drikke. Og det førte meg til et aha-øyeblikk.

Aha-øyeblikk

Når jeg drakk mindre, opplevde jeg økt produktivitet totalt sett. Jeg kunne gjøre mer, delta på mer og jeg var ikke så uggen og sur.

Jeg hørte videre på podkaster om temaet og leste artikler om alkoholens påvirkning. Da fikk jeg også forståelse for hvor mye alkohol påvirker søvnkvaliteten. Når jeg også fikk bekreftet det med whoop wrist band, har jeg nesten ikke drukket alkohol mer.

Livsglede uten alkohol: Mulig?

En uventet konsekvens av redusert alkoholforbruk var et merkbart bedre og jevne humør etter hvert. Det jeg leste meg opp på som forklaring på bedre humør var at alkohol skaper kunstig høy dopaminutskillelse. Derfor vi føler oss bra når vi drikker.

Men samtidig gjør det at ting i hverdagen ikke klarer å nå opp til samme høyder. Alt blir egentlig litt kjedelig og jeg ventet egentlig på kveldens ankomst slik at jeg kunne få jekke en øl og «slappe av».

Som nevnt er dette med alkohol et stort og vanskelig tema, så vi stanser her i denne sammenheng.

Konklusjon og oppsummering:

Endre på alkoholvaner er vanskelig, både sosialt og hjemme. I starten kom jeg inn på tanken om å redusere alkohol grunnet kaloriene de tilførte. Etter hvert, med økt kunnskap og forståelse, tok dette en litt annen vei hvor jeg ønsket å redusere alkohol av helsemessige årsaker.

Jeg valgte å ha det hardt nå, endre på vaner og begrense alkohol og forhåpentligvis slik legge til rette for lettere liv senere. Motsatt ville mine alkoholvaner, hvis jeg tok den lette veien med å bare fortsette, mest sannsynlig ført til at jeg fikk det vanskeligere senere.

Nå har det å ikke drikke alkohol blitt det normale og det er ikke lenger vanskelig å håndtere det sosiale presset: Jeg gir rett og slett fan i hva andre måtte mene.