Hvor mye spiser du – helt ærlig?

Det er lett å underrapportere på et slik spørsmål. Kanskje vil man si at man forstår ikke hvorfor vekten ikke rikker seg; jeg spiser jo tross alt ikke så mye… Eller?

Lage en oversikt over matinntak

For å beholde kontroll over hva jeg spiste, startet jeg å føre inn hva jeg spiser i en kaloridagbok. Det er mange meninger om det og noen kanskje sier at å være for opphengt i kalorier er feil strategi. Jeg syns ikke det.

Det ligger mye lærdom i å oppdage hva maten egentlig inneholder og påvirker oss. I tillegg oppdaget jeg noen smarte valg, som kan gjøre store innsparinger i kaloriinntaket.

Det finnes mange apper for å holde slik dagbok. Det er rett og slett bare å taste inn hva du spiser og så kommer tallene opp.

Hvordan forløper måltidene?

Sluker du maten, mens du ser på TV samtidig?

Eller i rolig tempo, ved spisebordet, uten å se på telefonen.

Distraksjoner under måltidet gjorde at jeg spiste mer enn jeg trengte. Hånden gikk på automatikk.

Det ble en slags kobling mellom det å se på noe, mens jeg spiste. Uvanen ble at jeg ville spise når jeg så på noe om kvelden. Eller jeg ville se på noe mens jeg spiste.

Hva med drikke?

Jeg drakk en del kalorier. Det kunne være juice, melk eller øl og vin. Juice er så å si rent sukker og det bør ikke lette på samvittigheten at det er laget av frukt. Det er slik at frukt som er most, har mindre nytteverdi for kroppen, enn om du hadde spist frukten før den ble til juice.

Kaloririk drikke har mye energi, men metter ikke som mat. Det gjør jo at vi kan helle innpå store mengder, i tillegg til alt det vi måtte spise ved siden av. Dette blir raskt et stygt regnestykke: 

Fire fem øl, par akevitt, god ost ved siden av: regnestykket viste fort oppimot 1000 kalorier, som er nesten halve dagsforbruket mitt. Gjør slik 7 fredager i tillegg til alt det andre jeg spiste, så var det en kilo opp. (7 dager x 1000 ekstra kcal er 7000 kcal som er 1 kg fett).

Problematisk forhold til mat

Jeg likte å være stappmett. Den gode følelsen av å være så mett, legge seg ned på sofaen eller ikke kjenne på sult. Det er rart, men det var noe med dette for meg.

Liker å kjenne smak: Hvorfor likte jeg smaken av mat? Nå tenker du kanskje at jeg er sprø. Ja, altså jeg forsøker ikke å underspille det faktum at mat er godt. Men det var slik at jeg likte å spise fordi det tok mine tanker vekk fra andre ting.

Forsyner du deg flere ganger også etter at du er mett?

Slike ting som dette kan være en indikasjon på at mat og drikke styres egentlig av vaner vi har og ikke av behovet for å spise for å stille sult.

Å ta et ærlig oppgjør med seg selv er absolutt nødvendig om du noen gang skal komme ut av situasjonen du forsøker å endre.