Frokosten: nødvendighet eller valgfri?

Frokostens status som "dagens viktigste måltid" er et velkjent mantra. Likevel, i en tid hvor informasjon florerer og nye dietter stadig vinner frem, dukker det opp et alternativt syn: Er det egentlig nødvendig å spise frokost?

Intermittent faste, eller tidsbegrenset spising, er et konsept som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Tilhengere av denne praksisen argumenterer ikke spesifikt mot frokosten i seg selv, men fremhever heller fleksibiliteten i å kunne velge hvilket måltid man eventuelt hopper over – være seg frokost eller middag – basert på personlige preferanser og en plan som er bærekraftig over tid.

Fastingens fortrinn har blitt understøttet av en rekke kilder, men det understrekes ofte at de mest markante helsefordelene krever mer omfattende fasteperioder enn kun å utelate frokost. For eksempel kan fasting i 24 timer eller mer, hvor søvntimer inkluderes i totalen, tilby betydelige fordeler.

I vektnedgangskontekst synes fasting å handle mye om å begrense tilgangen til mat, hvor 16:8-dietten er et populært eksempel. Her spiser man innenfor et tidsvindu på 8 timer og faster de resterende 16 timene av døgnet, noe som i praksis kan innebære å hoppe over frokosten.

Personlig har jeg eksperimentert med ulike fastingmetoder, inkludert 16:8 og One Meal A Day (OMAD). Jeg oppdaget at å hoppe over måltider ikke fungerte for meg, ettersom det bare førte til at jeg konstant tenkte på mat. 

Det som derimot har fungert, er en mer moderat tilnærming: 12:12. Dette innebærer at jeg spiser over et 12-timers vindu og faster de neste 12 timene, noe som passer perfekt med min daglige rutine av frokost rundt kl. 07 og middag mellom 17-18.

Denne rutinen lar meg også fordøye maten før jeg legger meg og sove bedre på en lett sulten mage. Interessant nok reflekterer denne måten å spise på, hvordan mange av oss spiste i "gamle dager" – med kveldsmat rundt 19-20-tiden og ingen flere måltider før frokosten neste dag.

Det essensielle poenget er å finne en spisevane som fungerer for deg på lang sikt, uten at det føles som et press, stress eller en konstant kamp mot fristelser. Ditt måltidsmønster bør føles naturlig og bli en del av din nye normal.