Hvordan unngå snoking etter snacks?

Snoking i skapet utpå kveldinga, når all viljestyrke er oppbrukt, var kjent mønster for meg. Lete etter en uoppdaget skatt forbigått av mine søkende øyne i går eller dagen før. Jeg har jo vært gjennom skapene mange ganger, men kanskje, bare kanskje ligger det noe der.

Kanskje noen frister det med noen osteskiver, hasselnøtter etter jul (som ikke egentlig er godt en gang), skjenke i en liten akevitt, ta en øl, stjele en ispinne fra barna i fryseren, eller kanskje en skje peanøttsmør?

På en slik snacksrunde kunne jeg fort stappe i meg 30-40 % av det daglige kaloribehovet mitt. Problemet var jo at jeg allerede hadde spist 100 % av kaloribehovet mitt denne dagen.

I tidligere slankeforsøk var strategien min å slutte med dette. Men viljestyrken er ikke å finne klokken 21 om kvelden, når dagen har vært masete og jeg var litt trøtt. Da gjelder det å føle seg bra og det fikk jeg til med å spise noe godt.

Hoppet over selvransakingen, gikk rett på løsningen

Så hvorfor holdt jeg på slik? Det er ikke et kort svar på det. Nå, flere år senere vet jeg, men når jeg startet prosjektet visste jeg det ikke.

Og jeg fokuserte ikke på det heller, for jeg ville ikke klart å endre på denne atferden med denne kunnskapen alene.

Jeg satte heller søkelyset på: Hvordan gjøre det lettere å begrense denne skapsnokingen?

Min taktikk for å bryte uvaner med skap-snoking

Jeg laget meg et system som gjorde at jeg ikke utførte uvanen. Se eksempler her:

• Jeg sluttet å ha øl i kjøleskapet. Hvis jeg hadde øl i hus, satte jeg det i kjøkkenskapet. Varmt øl er ikke godt. Heretter måtte øl-konsum planlegges, og jeg unngikk spontan beslutning om å drikke øl.
• Lyst på noe godt? Jeg pusset tennene. Da fikk jeg en fresh følelse i munnen og snacks ble plutselig ikke så nødvendig.
• Ikke overlat snacking til tilfeldigheter. Ha frukt, grønnsaker, eller sukkerfrie/lavkalori-alternativ.
• Jeg gikk til seng tidligere. I stedet for å halvsove meg gjennom enda en Netflix-episode, og slik få lyst på noe for å kvikne til litt, begynte jeg å legge meg kl 22. Uten telefon.
• Planla utskeielser. I påvente av ankomst av utskeielses-dagen, som for meg var lørdag, visste jeg at det kommer snart. På den dagen utførte planlagt utskeielse og da gikk det ikke på selvfølelsen løs.
• Jeg gikk en halvtimes tur, etter barna la seg, ca i 20-tiden. Da følte jeg meg bra når jeg kom tilbake og jeg hadde mindre behov for å snoke etter noe godt.

Jeg laget meg rett og slett et system, som ivaretok mine utfordringer, ønsker og manglende disiplin. Jeg kunne ikke stole på meg selv, jeg stolte på systemet.

Telte vaner

I starten telte jeg dagene jeg holdt meg unna uplanlagt spising. Målet var fra søndag morgen til lørdag kl 15. Det er 6 dager uten snoking.

Slik «vane-telling» fungerer ved at det er mer på spill enn bare kaloriene. Om jeg hadde klart for eksempel 4 dager uten utskeielse/skap-snoking, så var fallhøyden større å bryte kjeden av dager jeg hadde klart det. Det er noe tilfredsstillende ved å få en «streak» på 6 dager, flere uker på rad. Jeg nådde et mål. Jeg bygget selvtillit. Det føltes bra.

Konklusjon

Etter en stund ble det å ikke snoke eller snacke til en ny vane. Det ble naturlig for meg å ikke gjøre slike uønskede ting. Nå, par år senere, tenker jeg ikke over det en gang. Men husk; veien dit kan være tung.

Etablere nye vaner er vanskelig. Tenk på det: Etablere ny vane er å ikke gjøre det du helst vil (Netflix, øl, sjokolade), til fordel for å gjøre noe du ikke vil (ikke spise, bevege deg, ikke drikke).