Er varig endring egentlig mulig?

Å skape varig endring er et tema som fascinerer meg dypt. Å finne nøkkelen til dette kan virke som løsningen på et utall av våre atferdsmessige utfordringer og handlingsmønstre.

I lang tid trodde jeg svaret lå i å dykke ned i selvhjelpsbøker og lytte til utallige podcasts om emnet. Jeg forestilte meg at jeg, etter nok innsikt, ville nå et punkt der endringen ikke lenger føltes anstrengende, men heller som min nye normaltilstand.

Studering gir en illusjon av fremgang fordi det føles som en aktiv investering i fremtiden. Misforstå meg rett: Læring er essensielt for utvikling. Men kunnskap uten konkrete handlinger er nytteløst. Det kan til og med øke frustrasjonen ved å gjøre oss oppmerksomme på alt vi ikke mestrer.

"Endre dine vaner, så vil vanene endre deg." Dette prinsippet står sentralt, men vi må også erkjenne behovet for endring på et dypere plan – endring som er forankret i vår identitet, i kjernen av våre beslutninger og valg.

Er det realistisk å tenke at en endring kan bli permanent uten videre innsats? Erfaringen tilsier at en ny livsstil aldri blir helt automatisk.

Nøkkelen ligger i å verdsette og faktisk foretrekke din nye tilværelse over den gamle. Hvis du for eksempel setter pris på følelsen av å være frisk og opplagt på en søndag fremfor det motsatte, øker sjansene for at du tar sunnere valg på en lørdagskveld.

Det ultimate målet er ikke målet i seg selv, men å finne glede i prosessen. Å velge et sunt måltid skal ikke oppleves som et offer, men noe du genuint nyter. Det samme gjelder trening; målet er ikke nødvendigvis å nå et spesifikt mål, men å finne tilfredsstillelse og glede i selve aktiviteten.

Varig endring oppnås gjennom vedvarende utvikling, kontinuerlig selvinnsikt, og en evigvarende evaluering av dine prestasjoner. Det handler om å stadig spørre deg selv om du faktisk foretrekker din nye situasjon fremfor den gamle. 

Jeg har selv endret min identitet til å bli en som liker trening, spise bra og minimere alkoholinntak. 

Betyr det at det alltid kommer lett til meg? Nei, den lille stemmen snakker fortsatt til meg og forsøker å lede meg ut i fristelse. Men forskjellen nå er egentlig at jeg driter i hva stemmen sier. 

Skrevet av Inge Meisal.

Korrektur utført av OpenAI.