Å holde vekten derimot, etter vektnedgangen er ferdig, er veldig vanskelig.
La meg utdype:
Når vi holder på med, ja, la oss kalle det slanking, har vi et prosjekt gående.
Vi kjenner klærne blir løsere.
Vi måler nedgangen helt konkret på badevekten.
Hvert eneste lille fremskritt gir oss en lykkefølelse. En mestring.
Vi er på vei mot noe.
Og det gjør forsakelsene verdt det.
For slanking er forsakelse, i hvert fall føles det slik i starten.
Men når vi har ankommet vår nye destinasjonen, den nye vekten, så har et mål falt bort. Vi kjemper ikke lenger en spesifikk kamp og vi ser ikke noe fremskritt lenger.
Nå skal vi altså bare forsake ting, offre kos, uten at vi er på vei mot noe, uten at vi kan se noe forskjell.
Vi skal altså nyslanke ut i den virkelige verden igjen, bli eksponert for wienerbrød, men uten at vi har et kortsiktig ukemål å nå.
Da taper vi kampen dessverre. Og sørgelig nok, da går det ikke mange ukene før alt fettet er tilbake igjen på mage og lår.
Så hva skal man gjøre?
Jo, du skal gå litt vitenskapelig til verks:
- Analysere situasjoner hvor du spiser for mye eller spiser det du ikke skal/bør/vil.
- Endre situasjonene og gjør slik at du unngår disse situasjonene.
Eksempel på endring av vane
Det er middagstid og spisebordet dekkes på.
Kasseroller settes frem på spisebordet og skrubbsultne setter familien seg til bords.
Hr Meisal liker smaken og følelsen av å være stappmett.
Jeg forsyner meg flere ganger. Litt til, og litt til. Og enda litt til.
Resultat: Spiser alt for mye. Det hjelper ikke at maten er å anse som sunn.
Kalorimengden er alt for stor.
Jeg måtte bare innse det; jeg har ikke nok vilje eller disiplin til å sitte der, med all maten foran meg, og ikke forsyne meg. Den kampen tar jeg hver gang.
Hva skulle jeg gjøre da? Lese en bok om hvordan utvikle jerndisiplin?
Eller...
Endre på situasjonen:
Sette frem kasserollene på kjøkkenbenken i stedet for spisebordet.
Alle forsyner seg som fra en bufe og tar med maten til spisebordet.
Resultatet er at jeg slipper å ha maten rett foran meg og det gjør at jeg ikke tar mer enn jeg skal.
Nå har vi praktisert denne ordningen i over 3 år.
Denne vanen jobber for meg og jeg slipper å tenke eller gjøre vurderinger.
Slik kan du angripe problemet, analysere når du spiser for mye og unngå situasjonen fra å oppstå i utgangspunktet.
Oppsummering:
Analyser når du spiser for mye eller kaloririk mat
Lag deg rutiner og vaner som hjelper deg.
Du kan ikke stole på vilje eller disiplin. Den kampen taper du uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar