Er det mulig å bli en annen person?

Er det egentlig mulig å endre seg?

Kan man egentlig gå ned i vekt ved å endre på det man gjør - og samtidig like den nye måten å leve og spise på?

Før ville jeg sagt nei. 

Nå kan jeg heldigvis konkludere med ja.

Men veien dit er lang.

Og mye, mye vanskeligere enn jeg trodde. 

Hvorfor er det egentlig så vanskelig å endre seg?

Det er nok flere svar på det spørsmålet.

Men det er en trygghet i det kjente, selv om det ikke nødvendigvis er bra og sunt. 

Vi er oss selv - på godt og vondt. 

Så hvem var jeg (kortversjonen)? Mann, 40 år, sosial, liker å treffe folk, drikker stort sett alltid alkohol i slike tilstelninger, jeg liker å sitte i gostolen, se på netflix, jeg har ikke noe stor trang til å trene, hobby er øl, liker å spise mye god mat, overvektig, tungt å gå i trapper, vanskelig å knyte skolissen osv.

Det var den jeg var. 

Ikke bare det, det var også den personen andre forventet å se dukke opp på sosiale lag.

Og selvsagt: den jeg var og det jeg gjorde, skapte det helsemessige resultatet og det ytre utseende. 

Men hvis jeg nå ønsker et annet resultat, da må jeg endre på det som skapte det forrige resultatet.

Som egentlig betyr at jeg må bli en som spiser og drikker annerledes og gjør andre valg.

Hvis jeg ikke skal være meg selv, hvem skal jeg da være? 

Det kjennes utrygt ut å skulle bli en annen person. Det ble omtrentlig sorgreaksjon, spesielt med oppgjøret med alkohol. 

Skal jeg aldri få kose meg mer nå da?

Skal jeg aldri slappe av mer?

Skal jeg aldri få kjenne på god smaken av x eller y mer?

Den nye meg måtte rett og slett skapes.