Høyt og lavt samtidig

For ti år siden var jeg høyt og lavt. På mitt laveste mentalt, og høyest på vekten.
Den gamle badevekta med snurreskive gikk forbi skalaen.
Jeg veide over 130 kilo, var konstant sliten, hadde søvnapné, høyt blodtrykk og lavt testosteron – og like lavt humør.
Sur, grinete, null energi og lite lyst til å gjøre noe.
Det eneste som hjalp der og da, var noe å putte i munnen og et glass i hånda.
Da kom smilet. Neste morgen føltes det som dritt igjen.
Slik gikk dagene.

For fem år siden innså jeg at jeg var over halvveis i livet.
Fortsatte jeg i samme spor, var jeg kanskje to tredjedeler ferdig.
Mange tuller med “midtlivskrise”. For meg ble det en midtlivsrealisasjon.
Hvis jeg noen gang skulle få det bedre, måtte jeg starte nå.
Jeg ville ikke bli oppfattet som svak, sur og sliten.
Jeg ville være sterk. Ta ansvar. Snu meg rundt.

Jeg startet ikke stort.
Jeg gikk en halvtime hver dag.
La meg tidligere – uten telefonen i senga.
Reduserte, og etter hvert kuttet ut, alkohol.
Spiste bedre og mindre.
Og viktigst: Jeg sluttet å vente på motivasjonen.
Jeg bare gjorde det. Feilet – men stoppet ikke.
Sakte kom endringen. I hodet, og i kroppen.

I dag er jeg 40 kilo lettere.
Jeg trener jevnlig, sover bedre, har energi og et stabilt humør.
Jeg svever ikke på en rosa sky. Dritt skjer fortsatt.
Jeg driver fem bedrifter med rundt femti mennesker; det er alltid nok problemer.
Forskjellen nå er hvordan jeg håndterer dem.
Jeg har mål og mening. Jeg skal forbedre kondisjonen, se hvor langt jeg kan ta kroppen, og bygge grunnmuren for en aktiv alderdom.
Det jeg gjør nå, avgjør hvordan resten av livet blir.

Jeg vil inspirere andre til å starte sin egen reise – til å bygge livet de egentlig ønsker, ikke bare leve det som “bare skjer”.

Formelen min er enkel:

1. Finn ut hva du vil.

2. Finn ut hvorfor du vil det.

3. Finn ut hva du må gjøre for å komme dit.

4. Bli klar på hva som skjer om du ikke gjør det.

5. Start.

6. Ikke stopp.

Det er egentlig hele greia.
Det er ikke de store hoppene som forandrer livet –
det er de små stegene du tar, hver eneste dag.

Og helt til slutt: Du kan ikke ChatGPT’e deg til denne oppskriften.
Du må gå krokveiene selv. Feile. Lære.
Og bli sterkere på veien.

Langsiktighet: det kjedeligste supervåpenet som finnes

 

Vi mennesker er egentlig ikke laget for langsiktighet.
Hjernen vår vil ha belønning nå, ikke om ti år.

Jeg fikk beskjed mange ganger fra legen:
Gå ned i vekt, ellers er sjansen stor for diabetes og andre livsstilssykdommer.
Gjorde jeg noe med det? Nei.
For akkurat nå var det jo ikke et problem.

Jeg røykte i ungdommen.
Visste det ikke var bra.
Men påvirket det valget om å ta den sigaretten der og da?
Nei.
For en mulig konsekvens lå langt fram i tid.

Vi mennesker reagerer på fare her og nå, ikke på farer som sakte nærmer seg.

Det er en del av evolusjonen.

Da vi vandret rundt på savannen i oldtiden, måtte vi passe oss for løver der og da, ikke for hva som kunne skje om 20 år.

Derfor klarer vi å reagere raskt på trusler i øyeblikket,
men vi klarer dårlig å ta innover oss de langsiktige konsekvensene av det vi gjør daglig.

Det samme gjelder sparing.
Kjedelig, smått og ubetydelig her og nå.
Men legg inn noen tiår som faktor, så skjer det noe merkelig
små beløp blir store summer.

Akkurat som små valg blir store konsekvenser.

Og det minner meg egentlig om tannpuss.
Om du glemmer å pusse tennene én dag, skjer det ingenting.
Men om du dropper det i et år, da blir det konsekvenser.

Så hvorfor pusset jeg tennene hver dag, men feilet på andre områder i livet?

Vi gjør det fordi det har blitt en vane.
En rytme.
Vi gjør det uten å tenke.

Og kanskje er det akkurat det som er nøkkelen til alt det vanskelige:
å gjøre det riktige så mange ganger at det blir like naturlig som tannpuss.

Langsiktighet er kjedelig.
Men det er det kjedelige som bygger livet.

Og det som virker ubetydelig i dag, kan være forskjellen mellom et liv du angrer på og et du er stolt av.

Det er aldri for sent å starte. Som ordtaket: når er beste tiden å plante et tre på? For 20 år siden. Nest beste tiden er nå.

Den var dyp...

Hvorfor motivasjon ikke virker

Vi har alle gjort det.
Satt oss mål om å trene mer, spise sunnere, sove bedre, slutte med noe eller redusere på noe annet.

De første ukene går det fint.
Vi er motiverte. Inspirerte. Full av energi.

Men så skjer det samme hver gang.
Vi glemmer litt hvorfor vi startet.
Vi fortjener jo tross alt en pause.
“Jeg kan jo ta det igjen neste uke…”

Og den lille stemmen i hodet begynner å overbevise oss om å gi opp.

Det er ikke fordi du mangler viljestyrke.
Det er fordi du er menneske.

Motivasjon er fantastisk mens du har den.
Men den forsvinner plutselig som dugg for solen.

Det er som en dusj: den varer ikke og du må gjøre det jevnlig,
ellers begynner det å stinke.

1️. Slutt å stole på motivasjon

Motivasjon er upålitelig.
Den glimrer med sitt fravær akkurat når du trenger den mest.

Jeg sluttet å stole på motivasjon.
Jeg begynte å stole på systemer jeg satte opp.

Et system krever ikke at du føler deg klar.
Det krever bare at du møter opp.

Et system er som tannpuss, du gjør det uansett.
Du trenger ikke motivasjon for å pusse tenner.
Du bare gjør det, til faste punkt i løpet av dagen.

Så i stedet for å vente på motivasjonen, spør deg selv:
👉 Hvordan kan jeg gjøre det lettere å gjøre det riktige?

2️. Men hva med motivasjon – kan den brukes til noe?

Ja. Men ikke som drivkraft, men som påminnelse.

For meg handler motivasjon om å minne meg selv på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.
Jeg repeterer målene mine.
Jeg minner meg selv på grunnene.
Og jeg tenker tilbake på hva som skjer hvis jeg ikke fortsetter.

Hvis verken mål, grunner eller “hvorfor” gir deg motivasjon,
så er det kanskje ikke dette du egentlig vil.

🧭 Den virkelige jobben handler ikke om motivasjon – men selvforståelse

Endring handler ikke om å være motivert.
Det handler om å forstå seg selv.

Hva som trigger deg.
Hva som frister deg.
Hva som får deg til å stoppe og hva som får deg til å fortsette.

Når du forstår deg selv, kan du bygge systemer som passer deg.
Ikke perfekte, men gode nok til å virke over tid.

Det tar tid. Du vil feile, justere og finne din egen rytme.
Men den tiden går uansett.
Så du kan like gjerne bruke den på å bygge deg et system som varer.

 

💭 Motivasjon varer noen timer.
Selvinnsikt og systemer varer livet ut.

✈️ Reiser og diett – en vanskelig kombinasjon

 

Jeg har mål jeg vil oppnå. Det krever at jeg følger en plan, mesteparten av tiden.

Jeg syns at en av de største utfordringene med å følge en plan, er jobbreiser.
Hjemme har jeg kontroll, jeg vet hva jeg spiser, hvor mye, og når.
Men så snart jeg drar hjemmefra, møter jeg utfordringer og systemet kan lett rakne.

Hotellfrokoster, flymat, kiosker og buffeter.
Og det klassiske “jeg tar bare litt”-tankesettet.

Jeg har prøvd alt:
🥦 Lavkarbo, høykarbo
⏱️ Spise ofte, spise sjelden
📉 Kaloritelling, fasting
… alt funker en stund, helt til du skal på tur.

På reise blir det fort “enten–eller”.
Enten man holder alt perfekt. Eller mister alt på én dag.
Men det trenger faktisk ikke være sånn.

Etter mange forsøk har jeg laget et system som funker for meg og det overlever også reiser (som regel):

🔹 1️⃣ Planlegging

Hvis jeg kan, lager jeg matbokser.
Kyllingfilet, karbonadedeig, grønnsaker og litt ris eller potet.
Kjedelig? Kanskje. Men effektivt. Da vet jeg nøyaktig hva jeg får i meg.
Dette funker best på dagsreiser, hvor jeg kjører bil, syns jeg.

🔹 2️⃣ Faste

Jeg spiser siste måltid kl. 19 og første kl. 07.
Ikke fordi det er magisk, men fordi:

• Jeg slipper å snoke i skapene om kvelden
• Jeg sover bedre med tom mage (ja, faktisk)

Da er det lettere å ikke snackse alt for mye, når jeg har bestemt meg på forhånd, at jeg ikke skal spise etter kl 19.

🔹 3️⃣ Kaloriunderskudd

Jeg ligger omtrent 500 kcal under behovet per dag.
I teorien betyr det en halv kilo nedgang i uka.
(7 dager × 500 kcal = 3500 kcal. 1 kg fett = 7000 kcal.)
Så om jeg går litt over på en kort arbeidsreise, så er ikke det enden på alt.

🔹 4️⃣ Fleksibilitet

På hotell prøver jeg å velge smartere, men jeg teller ikke nøyaktig.
Jeg forsøker å spise det samme som jeg gjør hjemme faktisk.
Det handler ikke om å være perfekt,
bare ikke gi helt f*.**

💡 Jeg prøver ikke å gjøre alt 100 % riktig.
Jeg prøver å gjøre det riktig nok.
Også når jeg er utenfor kontrollerte omgivelser.

Og det, tror jeg, er nøkkelen til varig endring.

💬 Hva gjør du selv når du reiser og prøver å holde deg til planen?

 

Investerer du i helsen eller bare fond?

Hører stadig hvor viktig pensjonssparing er, og hvordan man bør investere for å få mest mulig igjen senere når det trengs.

Men bør vi ikke tenke på samme måte om egen helse?

Invester tid og innsats i helse nå slik at du kan ta ut et utbytte når du virkelig trenger det.

For til syvende og sist spiller det ingen rolle hvor mye penger du har, hvis kroppen ikke lar deg gjøre det du har lyst til.

Setter du ikke av tid til helse nå, øker sjansen for at du må sette av tid til sykdom senere.

Helse er den viktigste kontoen du har og du kan ikke låne mot den saldoen.

#ingemeisal #endringetter40 #nyretning

Hva om det ikke er feilene som ødelegger deg, men det at du gir opp etterpå?

Å feile er bare et problem hvis du lar det bli permanent.

Jeg har mange ganger tenkt at et øyeblikks svakhet betydde at alt var ødelagt.
At nå var det ikke noe poeng, for skaden var allerede skjedd.

I dag ser jeg på det å feile som læring.
Hvis jeg kan hente ut noe fornuftig av det, har det faktisk verdi.
Det gjør meg sterkere til neste gang.

Det er det vi gjør jevnt og trutt som skaper resultat.
Både det vi ønsker, og det vi ikke ønsker.

Resultatet jeg hadde før kom av en livsstil jeg trivdes med: godstol, snacks og drikke.
Men jeg trivdes ikke med resultatet den livsstilen ga meg.

Da jeg endret vanene mine, begynte resultatet også å endre seg.
Sakte, men sikkert.
Etter hvert lærte jeg å like de nye vanene, og da ble veien videre lettere.

Hvordan en morgenrutine endret alt

For en del år siden hadde jeg fått nok. Jeg var drittlei av overvekten, dårlig form, å pese i trappene og å føle at kroppen min ikke fungerte. Jeg følte meg som en ballong. Det var da jeg bestemte meg for å gjøre en endring – en som skulle starte helt enkelt, men vokse til å bli en vane som endret hverdagen min.

Jeg begynte å stå opp en halvtime før alle andre i huset for å ha en stille stund for meg selv. Jeg lagde en kanne kaffe, satte meg i godstolen, fortsatt søvndrukken, med PC-en på fanget. Hele den kaffekannen gjorde magen min uggen, men det var en del av vanen min – kaffe først, alt annet etterpå.

Etter en uke kom jeg over en artikkel som beskrev verdien av en morgenrutine. «Start dagen rett sett deg selv opp for suksess.» Det traff meg. Frem til da hadde morgenene hjemme vært kaos og stress. Alle sto opp samtidig, og vi kjempet om å komme oss ut døren i tide. Barna var trege, nektet å kle på seg, og jeg kjente frustrasjonen koke. Jeg sendte dem ut døra i dårlig humør rett før de skulle på skole og være klare til å lære. Jeg kjente at dette ikke var greit. Jeg bidro jo til at de startet dagen sin med negativ energi.

Det var da jeg innså at jeg kunne være nøkkelen til en bedre start, både for meg og familien. Hvis jeg endret min egen start på dagen, kunne alt annet endre seg også.

Jeg begynte å stå opp en hel time før de andre i huset. Det ble min tid, og jeg bestemte meg for at den ikke skulle fylles med scrolling på telefonen. Den skulle gi verdi.

Min nye morgenrutine ble slik:

• Drikke et stort glass vann som det aller første.

• Sitte ned med journalen min: planlegge dagen, reflektere og skrive litt.

• Lytte til en inspirerende lydbok, podcast eller video.

• Strekke ut kroppen i noen minutter for å lindre ryggplager.

• Først deretter lage kaffe og spise en rolig frokost.

Når resten av familien våknet, var jeg allerede klar for dagen. Jeg hadde fått påfyll av ro og inspirasjon og kunne møte barna på en helt annen måte. Vi fikk en hyggeligere start, mindre stress og flere gode øyeblikk før alle gikk hver til sitt.

Telefonen, den store utfordringen

Å ikke sjekke telefonen med én gang jeg sto opp, var faktisk det vanskeligste. Men jeg bestemte meg for at sosiale medier og nettaviser måtte vente til etter klokken 07. Youtube og podcaster som inspirerte eller lærte meg noe fikk være en del av morgenrutinen, men tankeløs scrolling var ikke lov. Etter hvert ble også dette en vane, en av de beste jeg har innført.

Hva jeg lærte:

Morgenrutinen endret ikke bare starten på dagen min, men hele dagen. Jeg ble roligere, mer fokusert og mer tålmodig. Og kanskje viktigst: Barna mine fikk en bedre start på dagen, noe som også gjorde meg til en bedre forelder.

Det å starte dagen på en bevisst måte er et av de enkleste og mest effektive grepene du kan gjøre for å skape varig endring. Det handler ikke om å være perfekt, men om å legge inn små vaner som gir deg en bedre start og dermed en bedre dag.

Hva er det aller viktigste å gjøre når du først har startet jakten på din nye vekt?

Så du har bestemt deg for å gå ned i vekt. Du har et mål, du har gode grunner, og du har en plan. De første ukene går kanskje bra, helt til du faller for en liten fristelse, og plutselig spretter vekta opp neste dag. Hele fremgangen kjennes bortkastet. Nå begynner du å vakle, og prosjektet står i fare.

Jeg har vært der mange ganger før. Men i dag vil jeg dele hva jeg mener er det aller viktigste  å passe på hvis du skal komme i mål.

La meg starte med en liten sammenligning:
Jeg hørte om en nordmann (husker ikke hvem) som gikk til Sørpolen, helt alene, uten etterforsyning. Da han var ferdig, sa han i et intervju: «Det er egentlig ikke vanskelig å gå til Sørpolen – det er bare å sette den ene foten foran den andre nok ganger, så kommer du frem.»

På én måte høres det jo lett ut når jeg sitter her i godstolen, i en deilig, temperert stue med en varm kopp kaffe (eller en kald Pepsi) ved siden av meg. Men i praksis innebar turen å dra en tung pulk, tåle iskalde temperaturer og isende vind – helt alene i ukesvis. Ja, det er bare å gå lenge nok, så kommer du frem. Så han hadde kanskje rett i at sånn sett er det ikke vanskelig. Men all motgangen da…

Nå er det å gå ned i vekt selvsagt ikke like ekstremt som å krysse Antarktis, men relativt sett kan det sammenlignes med mine tidligere vaner, tankesett og evne til å stå imot fristelser. Det er jo egentlig lett å gå ned i vekt: bare spis mer og beveg meg mer. Men likevell da…

For det er jo lett å planlegge når du sitter lunt og komfortabelt i godstolen og lage en plan for å «spise mindre, trene mer» i teorien. Men så er det gjennomføringen da. Slitet, motgangen, frustrasjonen, tvilen begynner å skrike: «Er dette riktig? Er det verdt alt slitet?»

Så her er svaret på spørsmålet jeg stilte først: Det aller viktigste når du har startet er å ikke stanse. Åpenbart.

Akkurat som polfareren måtte jeg planlegge for hva jeg skulle gjøre når motivasjonen var borte og fristelsene står i kø. For vektnedgang handler egentlig i stor grad om å slutte med det du liker og som gir deg glede i hverdagen. Jeg måtte blant annet kutte ned på alkohol, snacks og store matmengder. Da satt jeg plutselig igjen med hva? Jo, en følelse av slit og fravær av de små “lyspunktene” i hverdagen.

Han som gikk til Sørpolen kunne jo reise hjem etter målet og returnere til sitt tidligere liv. Men med en vektnedgang er en del av premien å fortsette å leve sånn. Polfareren kan i det minste dra hjem til øl og pizza. Men jeg – og alle andre som går ned i vekt – kan ikke bare “dra hjem” til gamle vaner.

Mange tror slanking er en periode man presser seg gjennom, for så å gå tilbake til det gamle når kiloene er borte. Men da kommer vekten løpende tilbake. For meg ble dette en aha-opplevelse: Jeg måtte akseptere at når jeg hadde oppnådd målet, var jeg ikke ferdig.

Derfor er det viktigste, etter at du har startet, å ikke slutte. Og det avhenger mye av hvordan du håndterer motgang. For meg handlet det om å finne enkle løsninger i ulike situasjoner, slik at en liten feil ikke ødela alt.

Jeg husker for eksempel at en lørdag med mye karbo – sjokolade, pizza, brus – kunne gi meg et hopp på 2–3 kg på vekta neste morgen. Tidligere ville jeg tenkt: “Alt håp er ute, jeg er håpløs.” Men nå visste jeg at det for det meste var vannvekt. To dager senere var det borte. Jeg lot ikke en slik utskeielse velte hele prosjektet, nettopp fordi jeg var forberedt på at slike humper ville dukke opp.

Etter flere år kan jeg fortelle at jeg fortsatt møter motstridende følelser. Forskjellen nå er at jeg håndterer dem lettere, og gir dem ikke stor plass. Det blir enklere over tid, men krever at du lærer av feilene dine og gir deg selv tålmodighet.

I kommende videoer vil jeg gå gjennom konkrete situasjoner – som for eksempel den psykiske nedturen når vekta plutselig står stille, eller når gamle vaner dukker opp igjen. Så trykk abonner for å få varsel når jeg legger ut neste del.

Siste tips: Ikke tenk på at du aldri skal få lov til å gjøre noe mer. Konsentrer deg om i dag nå først og fremst. Holder du ut, blir det lettere. Men det kan ta tid men det er så verdt det.

Rydd opp i hjernekontoret og få mer overskudd

Vi lever i en tid hvor hverdagslivet kan sammenlignes med en stor, rotete pose fylt med papp. Uten styring og orden tar denne pappen over hele plassen, og snart nok flyter det over. 

Flyter det over?

Dette er en metafor for våre tankers og forpliktelsers kaos, og hvordan vi håndterer dem kan gjøre en enorm forskjell.

Finn roen ved å "brette pappen"

Akkurat som du ville brettet papp for å få plass til mer i en pose, kan du organisere tankene og forpliktelsene dine for å gjøre livet mindre overveldende. 

Organiser deg og få mer plass.

Her er noen nøkkeltips for å hjelpe deg med å rydde i ditt mentale rom og unngå at det "flyter over":

1. Si nei - Ikke ta på deg mer enn du kan håndtere. Lær kunsten å si nei når du vet at din mentale eller fysiske pose er full.

2. Skriv journal - Rydd i tankene ved å få ned tankene på papir. Dette hjelper ikke bare med å organisere tanker, men gir også et nytt perspektiv på dem.

3. Lag gjøremålslister - Ikke stol på husken; skriv ned det du må gjøre. En liste gir deg en visuell påminnelse om dine oppgaver og hjelper deg med å fokusere på en ting av gangen.

4. Planlegg - Bruk kalender aktivt for å holde oversikten over tidsfrister og avtaler. En godt planlagt kalender er som en pent brettet stabel med papp – den maksimerer effektiviteten og minimerer stress.

5. Ta digitale minipauser - Gi hjernen en pause fra skjermer for å redusere stress. Dette kan øke din mentale kapasitet når du går tilbake til arbeidet.

6. Prioriter søvn - Sørg for nok hvile; søvn er avgjørende for å fungere optimalt. Tenk på søvn som nattens måte å brette pappen på – det reorganiserer og forbereder for neste dag.

7. Husk fysisk aktivitet - Hold kroppen aktiv; det forbedrer både fysisk og mental helse. Fysisk aktivitet kan være som å presse luften ut av en overfylt pappkasse, og plutselig finner du mer rom.

8. Vær sosial - Engasjer deg med familie og venner; sosial støtte er viktig for velvære. Relasjoner kan hjelpe med å "brette" våre problemer på en måte som alene ikke kan.

Ved å følge disse tipsene kan du bedre håndtere hverdagens utfordringer og mentale clutter. Organisering av mental plass tillater ikke bare for forbedret funksjon i hverdagen, men åpner også opp for mer kreativitet og tilfredshet med livet. 

"Brett pappen" og se hvordan selv en overfylt pose med utfordringer kan håndteres med ro og kontroll.

Slik håndterer du kortsiktig vektoppgang – uten å gi opp!

 

Har du noen gang gått på badevekta full av motivasjon, bare for å oppdage at den viser flere kilo mer enn forventet? Slike kortsiktige vektøkninger kan føles som et kraftig slag i magen – spesielt når du forsøker å gå ned i vekt. Men hva om denne vektoppgangen ikke nødvendigvis betyr at du har tatt flere skritt bakover i prosessen? Her får du noen råd om hvordan du takler vektsvingninger, holder på motivasjonen og fortsetter på veien mot et sunnere liv.

1. Når vekta ikke samarbeider

Det klassiske eksempelet er at du våkner en dag stappfull av motivasjon. Endelig skal du se resultater av de siste dagers innsats. Så viser tallet på vekta at du har gått **opp** i stedet for ned. Du blir skuffet, kanskje til og med frustrert, og tanken om å gi opp streifer deg.

Hvorfor skjer dette?

En av hovedgrunnene er at kroppen lagrer vann. Spesielt hvis du har spist mat med mye salt eller karbohydrater, vil vanninnholdet i kroppen øke. Mange forveksler denne vannvekten med varig vektøkning. I realiteten kan vektsvingningene over natten ofte handle om akkurat dette – vann, ikke fett.

2. Historien om “langhelgen”

For noen år siden kom det en rekke fridager på rad: Kristi Himmelfartsdag på en torsdag, etterfulgt av 17. mai på en mandag. Det ble ekstra god mat, dessert og et glass eller to. Da vekta viste hele fire kilo opp den 18. mai, kunne dette lett vært et motivasjonsdrap. Før ville det kanskje ført til at jeg ga opp helt.

Hva som egentlig skjedde

Men denne gangen visste jeg at den plutselige oppgangen i stor grad var vann. Etter noen få dager med å spise og drikke mer normalt, var de fire kiloene borte igjen. Hadde jeg ikke hatt kunnskap om hvordan kroppen fungerer, kunne jeg ha kastet bort uker – eller måneder – med innsats på grunn av en midlertidig vektoppgang.

3. Langsiktig perspektiv vs. øyeblikksbilde

Når vi forsøker å gå ned i vekt, er det fort gjort å se oss blinde på hva vekta viser fra dag til dag. Men vektreduksjon er ikke en rett linje. Vektkurven vil ofte hoppe opp og ned underveis, mens den overordnede trenden forhåpentligvis peker nedover.

Slik holder du hodet klart

1. Se på snittet: Vurder heller hva vekten viser over en uke eller to, enn fra én dag til en annen.  

2. Logg regelmessig: Noter vekt, mat og aktivitet. På den måten ser du tydeligere mønstre, og du blir mer bevisst på hva som påvirker vektsvingningene.  

3. Vær snill med deg selv: Ikke la én utskeielse (eller en helekveld med god mat) spore deg av. Er du forberedt på at vekta vil hoppe litt opp neste dag, er det lettere å takle det når du faktisk ser tallet.

4. Ha en plan for utskeielser

I blant er det helt greit å feire litt ekstra, enten det er bursdag, bryllup, jul eller en spontankveld med venner. De fleste av oss ønsker ikke å leve 100 % strengt absolutt hele tiden.

- Planlegg: Vit at vekta kan vise mer neste dag, men la ikke det tynge deg.  

- Vær bevisst: Nyt maten og selskapet, men bestem deg på forhånd for hvor mye du skal tillate deg.  

- Kom tilbake på sporet: Neste dag går du tilbake til den vanlige planen din.

5. Husk at det mentale er halve jobben

De fleste snakker om kalorier, makronæringsstoffer og treningsrutiner når temaet er vektnedgang. Men den **mentale biten** kan være avgjørende for om du faktisk lykkes. Du kan ha verdens beste matplan og treningsregime, men gir du opp på grunn av midlertidige skuffelser, når du aldri målet ditt.

Bygg mental styrke

- Tenk langsiktig: Godta at vektreduksjon er en prosess, ikke en engangsforeteelse.  

- Refleksjon: Har du en dårlig dag, reflekter over hva som skjedde, istedenfor å dømme deg selv.  

- Finn inspirasjon: Følg personer som har gjennomført vellykkede endringer, og lær av deres strategier.

Konklusjon: Det er en maraton, ikke en sprint

Vektnedgang handler ikke bare om å knipe inn på kaloriene eller løpe flere kilometer. Det handler om å forstå hvordan kroppen reagerer fra dag til dag, tåle svingningene og likevel fortsette. Ved å ha kunnskap om kortsiktig vektoppgang, unngå panikk og holde fast ved planen din, vil du gradvis se resultatene du ønsker.

Husk: Det er trenden på lang sikt som teller. La ikke vannvekt eller en festdag knuse motivasjonen din. Hold ut, stol på prosessen – og før du vet ordet av det, er du et godt stykke på vei mot målet ditt!

Lykke til med vektnedgangen – og husk å fokusere på både det fysiske og det mentale!

Lyktes endelig. Gikk ned 30 kg uten sprøyter og kirurgi.

 

«Hvordan i all verden gikk du ned 30 kg uten ekstremdiett, operasjon eller injeksjoner?

Det er mange som spør meg om dette i forbifarten, og de forventer ofte å få høre enkelt svar om en spesiell diett eller et treningsopplegg. Men svaret mitt er noe helt annet, og det er for langt til å forklare raskt uten å forvirre folk. Folk tror det bare handler om mindre mat og mer trening, men det aller viktigste er noe annet – og nå skal jeg fortelle deg hva.»

«Jeg husker spesielt en tur til legen for å sjekke blodtrykket mitt. Jeg var overvektig og legen sa (igjen) at jeg burde gå ned i vekt. Greit nok. Han fant fram sju ark med kostholds- og treningsråd fra et offentlig kontor, og sa:

"Her har du alt du trenger. Bare følg dette."

Jeg tok imot arkene og betalte i automaten på vei ut. Men da jeg kom hjem, kastet jeg alt rett i søpla. Hvorfor? Jeg hadde jo fått "oppskriften" – i teorien skulle alt gå på skinner!

Men spør deg selv: Er det virkelig mangelen på slike ark som gjør at jeg er feit?

«Når du skal gjøre en forandring, finnes det alltid to nivåer:
Fundamentet – identiteten vår/følelsene våre.
Taktikken – de praktiske grepene, som dietter, treningsplaner og så videre.

Tenk på det som å bygge et hus: Før du graver i tomta, må du vite hva du skal bygge, og hvorfor. Du lager tegningen (strategi) før du starter med hammeren og spikeren (taktikk). Men for mange som vil ned i vekt, hopper man rett til taktikken, uten å ha en mental forankring. Da lander frøene på steingrunn – ingenting varer.

Så da legen ga meg sju ark med "gjør slik, gjør sånn," var jeg ikke klar i hodet. Jeg visste ikke hva jeg egentlig ville oppnå eller hvorfor. Derfor havnet arkene i papirsøpla.

If you know why, you can bear almost any how.»

Men å endre seg er vanskelig og skummelt. La meg fortelle en historie.

«La meg være ærlig: Jeg elsket øl. Mye av den sosiale identiteten min lå i å være en slags øl-ekspert. Jeg vurderte å bli øl-sommelier, hadde hyllemeter med ølbøker og folk kjente meg som “han med ølen i hånda." Men jeg veide over 130 kg, hadde søvnapné og konstant høyt blodtrykk.

Til slutt skjønte jeg at en varig endring måtte begynne med å skifte hvem jeg var. Jeg måtte si ha det til "Inge 1.0" og starte veien mot "Inge 2.0.” Men den tanken var skremmende, for hvem var jeg, om ikke han som elsket øl og alltid hadde en bayer tilgjengelig? Hva ville vennene si hvis jeg plutselig takket nei til pub-turer eller byttet ut pizza med salat?

Og hvordan i alle dager kunne jeg se for meg å slutte med alt det jeg liker. For jeg likte jo øl. Og jeg kunne ærlig talt ikke se for meg å kunne bli til en annen person som foretrakk en annen livsstil, som i realiteten innebar å gjøre det motsatte av alt jeg gjorde da. Men jeg var lei av å være mental svak, andpusten av å knyte skoa, bli sett på som en syk stakkarslig person, dårlig forbilde for barna, jeg ville ikke se frem mot en sykelig alderdom eller kort alderdom. Dette tvang meg til å stille meg selv noen spørsmål:

«For å finne ut hvem jeg ville være, tok jeg i bruk gyngestoltesten. Jeg spurte meg selv:
Om jeg er så heldig å bli 80 år, sitter i gyngestolen og tenker tilbake på livet, hva ønsker jeg å huske med stolthet?
Om 10 år fra nå – hvordan vil jeg at livet mitt skal se ut?
Hvis jeg kunne reise tilbake i tid og møte meg selv for 10 år siden, hva ville jeg si til meg selv?

Ingen av svarene var “drikke mye, være overvektig og i dårlig form.” Tvert imot, jeg ville se meg selv som sterk, handlekraftig mann, med mål og retning. En far barna kunne være stolt av og ikke skjemmes av.

Poenget er: Uten en strategi for hvem du vil være, blir taktikken meningsløs. Jeg måtte se for meg hvem jeg ville bli til, deretter gjøre det som den personen antageligvis ville ha til vaner, i dag. Da vil jeg bli til den personen, hvis jeg bare holder ut.

«Så hvordan kommer du i gang? Du kan begynne med å:
Stille deg de dype spørsmål. Send meg en epost, så skal jeg sende deg et papir tilbake som du kan bruke til å stille disse spørsmålene.
Tenk konsekvens: Hva skjer om du ikke endrer deg? Å bli klar over hva som kan skje om du fortsetter som før, gir deg en kraftig motivasjon.

Når du har alt dette klart for deg, først da er du klar til å gå videre på en slik måte at endringen din kan bli varig.

«Hvis du kjenner deg igjen i det å få gode råd som bare går i søpla fordi du egentlig ikke vet hvorfor du skal endre deg, håper jeg dette hjelper deg i gang.
Husk: Identiteten din styrer de nye vanene, ikke omvendt.
Fokuser på strategien før du går på taktikken.

Vil du høre mer om hvordan jeg gikk fra “øl-konge” til “Inge 2.0”? Legg igjen en kommentar, abonner på kanalen, og del gjerne videoen. Takk for at du så på!»

Easy come, easy go? Hvorfor enkle løsninger ikke alltid skaper varige resultat

Å se etter langvarig suksess i vektreduksjon

Når jeg reflekterer over tidligere mislykkede forsøk på vekttap, ser jeg mange likhetstrekk med historiene fra boka "Lotto-millionærene". Boka forteller om mennesker som plutselig vant store summer og hvordan de forvaltet sin uventede rikdom. Noen mistet alt de hadde vunnet, mens andre brukte pengene til å skape en varig positiv endring i livene sine.

Kortsiktig suksess er ikke nok

Tidligere i mitt liv prøvde jeg meg på diverse pulverkurer som lovet raskt vekttap. Jeg ristet pulveret i vann, drakk det, og ja, kiloene forsvant raskt. Men hva skjedde da kuren var over, og jeg gikk tilbake til gamle vaner? Akkurat som noen av lotto-vinnerne, brukte jeg ikke denne "gevinsten" til å gjøre varige endringer. Uten å ha arbeidet med underliggende vaner og livsstil, kom vekten tilbake like fort som den forsvant.

Parallellen til lotto-vinnere

Slik som lotto-vinnerne som raskt blåste alle pengene sine fordi de ikke hadde planlagt eller forberedt seg på hvordan de skulle håndtere sin nye økonomiske situasjon, hadde jeg ikke utarbeidet en langsiktig plan for å opprettholde min nye vekt. Jeg hadde ikke "fortjent" min nye slankere kropp gjennom hardt arbeid eller ved å endre livsstil, og derfor var ikke endringene varige.

Viktigheten av bærekraftige endringer

Jeg innser nå at ekte og varig forandring krever mer enn bare en midlertidig løsning. Det krever en forståelse av og et engasjement for en helt ny livsstil. Det er ikke nok å ønske seg å være slank; man må forstå hvorfor man vil det og hvordan man kan opprettholde det over tid.

En ny tilnærming til fest og sosialt liv

Tidligere var jeg festens midtpunkt, alltid klar for en ny runde med mat eller en ekstra drink. Jeg tok for meg av alt, fra middager til shots, og var ofte sist mann som stod igjen ved festens slutt. Dette var en del av problemet, og erkjennelsen av det har vært viktig for å kunne planlegge en annen tilnærming til mat, drikke, og sosiale sammenkomster.

Oppsummering og veien videre

For å oppnå varig vekttap, må jeg endre mer enn bare kostholdet; jeg må endre mitt forhold til mat og sosiale aktiviteter. Jeg må også skape nye vaner som er like naturlige som de gamle vanene var destruktive. Dette krever planlegging, tålmodighet og en vilje til å gå dypere enn bare overflaten av problemet.

Derfor drikker jeg ikke kaffe som det første om morgenen

Årsak til å avvente med å drikke kaffe kommer ut av det at når vi våkner opp om morgenen er stresshormonet i kroppen på sitt høyeste. Kroppen skal komme i gang og har derfor høyt nivå av kortisol, som er stresshormon. 

Det jeg gjorde før var å drikke 8 desiliter med kaffe som det første jeg gjorde. Massiv mengde koffein introdusert i kroppen samtidig med høyt nivå av stresshormon hjelper ikke på å redusere stress. Derfor ventet jeg en time. 

Det var litt rart i starten, men nå er dette så innarbeidet vane at jeg kunne ikke klart meg uten å drikke halvliter vann som det første jeg gjør. Kroppen har tross alt tapt mye væske gjennom natten og trenger påfyll. 

Brøt løftet mitt, men angret ikke

Å gå ned i vekt er lettest i starten. Nesten uansett hva jeg gjorde da, slapp kiloene lett. Det var bare å holde kaloriene under kontroll, så tok resten hånd av seg selv.

De første 20 kg gikk relativt lett. Ikke at det var en rett linje nedover nei. Det skjedde stadig noe, som gjorde at jeg tok et steg tilbake, ble frustrert, tok et steg tilbake og ble enda mer frustrert.

Men; jeg var bestemt på å få det til. Jeg hadde gode dyptgående grunner til hvorfor jeg ville gå ned i vekt. Derfor kom jeg tilbake igjen. Etter to år, visste vekten 30 kg mindre enn før. Men jeg er fortsatt ikke i mål. Vekten viser fremdeles 105 kg, noe som er relativt høyt fortsatt

Det som er viktig å presisere er at jeg, og de aller fleste vil jeg tro, ikke vil gå ned i vekt ved å miste muskelvekt. Det er fettet jeg vil til livs.

Jeg hadde lovet meg selv å

• Ikke komplisere noe
• Ikke starte med trening

Før målet var nådd, som var på 98 kg. (hvorfor 98 kg? Jo, da har jeg BMI på 29,9 og har teknisk sett ikke fedme lenger)

Men det er vanskelig å vite eksakt hvor mange kilo med fett jeg har mistet siden jeg ikke holdt lovnaden om å starte med vekttrening. Jeg startet med vekttrening fordi jeg ville ha mer estetisk resultat og ikke være en slapp pose av hud og ben, for å overdrive. Det er muskler som gir form og fasong på kroppen.

Jeg visste at når jeg begynte med vekttrening, ville jeg komplisere hele prosessen med vektnedgang. Da ville jeg endre strategi, lytte til eksperter (som alle har sprikende råd) og kanskje ende opp med å bli frustrert igjen. Det er nemlig vanskelig å bygge muskler samtidig som man tar bort fett.

Så endte jeg opp med bryte løftet og starte å trene vekter. Men jeg angrer ikke, fordi jeg fant ut etter hvert at jeg elsker det. Og det støtter opp under min nye livsstil. Ja, vekten går ikke nedover lenger. Men målet er nå å få mer muskler og bygge en større «maskin», som krever mer energi. Da vil fettet gradvis og sakte forsvinne. Selv om jeg noen ganger tenker at fettet er som limt på kroppen.

Etter en stagnasjon på vekten, som varte kanskje i ett år, gikk jeg «all in» i juni. Så skal du snart få høre mer om det prosjektet og hvordan det påvirket vekten.

Sett tilbake til "factory setting"

Som en del av det å endre på vaner og livsstil, har jeg også trappet kraftig ned på alkoholbruk. Det var, og fremdeles er, tidvist krevende. Så mye sosiale tilstelninger er bygget opp rundt alkohol.

Jeg ser på lykke og glede som en skala, hvor vi alle har en slags "factory setting" som bestemmer vårt generelle lykkenivå. Tidligere var min "factory setting" konstant lavt innstillt på grunn av alkohol, overvekt, inaktivitet og generell dårlig form. Sur, gretten og lei. 

Da jeg reduserte på alkohol og andre negative vaner fra livet mitt, var det som å trykke på en "reset-knapp". Gradvis begynte jeg å føle mer glede og lykke i hverdagen.

Min normale tilstand flyttet seg oppover på skalaen, nærmere der jeg tror min naturlige lykkeinnstilling ligger. 

Selv om jeg fortsatt opplever opp- og nedturer, som jo er en del av det å leve, har jeg nå en mye mer positiv innstilling og evne til å sette pris på småtingene i livet.

Å bli alkoholfri har ikke bare hjulpet til med å forbedre min fysiske helse, men også min mentale velvære. Endringen kan være vanskelig, men belønningen er uvurderlig.

Samtidig må jeg også si at det er vanskelig å redusere på alkohol. Og det i seg selv er en grunn til at jeg ville gjøre det. Det å drikke er ikke vanskelig. Det er svært lett det.

Derimot, det å ikke drikke, det er hardt og vanskelig. Og det er gjennom å gjøre vanskelige ting at jeg får fremskritt. Gjøre de lette og komfortable tingene fører ikke til noe annet enn kortvarig nytelse.

Sett i gang: Fra mål til virkelighet

Når du har funnet ut hva som holder deg tilbake og hva du drømmer om å oppnå, er neste steg å sy sammen en plan som kan få dine drømmer til å bli virkelighet. En plan er din veikart; den gir retning og struktur til reisen din mot et bedre liv.

Forståelse av nåværende vaner og rutiner

Før du kan gjøre en endring, må du forstå status quo. Dårlig form og overvekt er ofte resultatet av inngrodde vaner og rutiner. Ved å analysere disse, kan du se klart hva som må endres. Dette er en kritisk første fase hvor selvinnsikt spiller en avgjørende rolle.

Fastsett klare mål

Når du har et klart bilde av din nåværende situasjon, kan du begynne å forme en visjon for fremtiden. Dette inkluderer både kortsiktige og langsiktige mål. Reflekter over hvilken type person du ønsker å være om 10 år. Det kan være alt fra å være i bedre form, ha sunnere kostholdsvaner, til å være en rollemodell for dine barn eller nærmiljø.

Utforming av en praktisk handlingsplan

Når du har definert dine mål, er neste steg å utarbeide en handlingsplan. Dette innebærer å fastslå nøyaktig hvilke nye vaner og rutiner du må implementere. 

Det kan for eksempel være å sette en grense for daglig kaloriinntak, planlegge regelmessig fysisk aktivitet, eller å endre måten du håndterer stress og fristelser på.

Realistiske forventninger og fleksibilitet

Selv om det er viktig å ha en plan, er det essensielt å anerkjenne at mennesker er forskjellige, og at det ikke finnes en one-size-fits-all løsning. 

Din plan må være fleksibel nok til å tilpasse seg dine unike behov og omstendigheter. Vær åpen for å justere planen basert på hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Implementering og evaluering

Begynn å ta din nye rutine gradvis i bruk. Hold et nøye øye med fremgangen din og vær villig til å gjøre justeringer der det trengs. Dette kan innebære å finjustere dine daglige kalorimål, eller endre tidspunkt og type aktiviteter basert på din fysiske og mentale respons.

Oppsummering

Ved å endre vaner og rutiner i tråd med en godt planlagt strategi, kan du sikre at resultatene du oppnår ikke bare er forbigående, men varige. Husk at den mest effektive måten å oppnå varige endringer på, er å gjøre bevisste valg hver dag som støtter dine overordnede mål. Med en solid plan og en dedikert innsats, er du godt på vei til å gjøre fremtidens deg stolt.

Skrevet av Inge Meisal
Redigert av OpenAI

Hvorfor dette målet? Slik finner du ekte motivasjon

Målsetting er viktig: det gir oss retning i livet og motivasjon når ting blir tøft. Derfor bør dine mål være meningsfulle og personlige. Du kan ikke bare ønske å være slank – du må vite hvorfor dette betyr noe for deg.

Fremtiden tilfeldig?

Hvor ser du deg selv om 10 år? Vil du forme fremtiden din selv, eller overlate den til tilfeldigheten? Mange ville ønske de kunne endre fortiden med dagens visdom. Det ville jeg også. Tenk hvor langt jeg kunne nådd hvis jeg begynte for 10 år siden! Men uten tidsmaskin er det bare én ting å gjøre: å starte nå.

Sett deg klare og gode mål, og vurder både hvordan du ønsker å se ut eller hvilken form du vil være i, og hva som er en sunn vekt for deg. Reflekter også over hvorfor målene dine betyr noe. Hva er konsekvensene hvis du ikke oppnår dem?

Gå dypt med hvorfor

En øvelse du kan prøve går som følger: Jeg ønsker å gå ned i vekt.

Hvorfor? Fordi jeg vil ha en slankere kropp.

Hvorfor slankere kropp? Fordi jeg ikke vil være flau over kroppen min.

Hvorfor er det viktig? Fordi jeg ikke vil at folk skal syns jeg er lat eller svak.

Hvorfor er det et problem? Fordi jeg vil bli sett på som en sterk og kapabel person.

Hvorfor er det viktig? Fordi jeg vil være god rollemodell for mine barn.

Hvorfor god rollemodell? Slik at ikke barna går samme vei som meg og blir overvektig

Du kan se at den siste grunnen kan føles mer overbevisende enn bare å tenke at jeg skal bli slank. Prøv denne øvelsen på deg selv. Grav så dypt som mulig. Og du kan gjøre det på flere områder du vil endre noe på: spise sunnere, bevege deg mer, begrense alkohol, slutte å røyke osv. Hvis du har et sterkt hvorfor, er muligheten for å lykkes mye større.

Dine mål skal være byggesteinene som former din daglige plan og hjelper deg å etablere livsstilsendringer som er både varige og effektive. Her er noen spørsmål du bør vurdere:

• Hvilken fysisk form ønsker jeg å oppnå?
• Hva vil den ideelle vekten være for meg?
• Hvordan ønsker jeg å se ut?
• Hvor mange kilo vil jeg gå ned i vekt? Helt spesifikt.
• Hvorfor er disse målene viktig for meg?
• Hva vil skje hvis jeg ikke når disse målene?

Når du har definert målene, blir de grunnlaget for å utforme dine nye rutiner og vaner.

Skrevet av Inge Meisal
Korrektur: OpenAI

Oppgjørets time: Dokumenter starten med konkrete målinger

Jeg er typen som elsker å se konkret fremgang. Det å føle seg bedre er bra, men det gir meg ikke det konkrete beviset jeg trenger. Derfor er målbart fremskritt helt sentralt for min motivasjon; det viser om det jeg gjør fungerer eller om det trengs justeringer.

Her kan du se hvilke målepunkter jeg har tatt i bruk:

Badromsvekt

Vekten er kanskje den viktigste indikatoren for meg. Jeg veier meg hver dag, samme tid, under samme forhold, for å forstå hvordan kroppen min reagerer og håndtere motgang på en fornuftig måte. Noen mener at daglig veiing kan skape for mye fokus på vekten, og at den ikke nødvendigvis reflekterer sanne endringer, som forskjell mellom muskel og fett. For meg har det likevel vært nyttig å veie meg ofte og notere dette i en app.

Kroppsanalysevekt

De fleste treningsstudioer tilbyr kroppsanalysevekt. Denne står du på barfot og holder i noen håndtak, og den gir deg et estimat av fettprosent, bukfett, muskelmasse og vann i kroppen. Selv om disse tallene kanskje ikke er 100% nøyaktige, gir gjentatte målinger over tid verdifull innsikt i trender og endringer.

Målebånd

En enkel, men effektiv måte å måle fremgang på er å bruke et målebånd på forskjellige steder på kroppen. Selv om det kan være litt kinkig å få målingene helt nøyaktige hver gang, lærer man seg med tiden å måle på en konsistent måte. Trender over tid er det som teller her også, og vanlige målepunkter inkluderer bryst, mage, rumpe, lår, legger og overarmer.

Foto

Å ta jevnlige bilder av seg selv i speilet med telefonen er en flott måte å visuelt dokumentere fremgang på. Disse bildene kan også settes sammen til en tidsforløp-video som viser transformasjonen over tid.

Bodyscan

Flere apper tilbyr nå funksjonalitet for å skanne kroppen din med telefonen for å analysere fettprosent. Nøyaktigheten kan variere, men det er definitivt en interessant og morsom funksjon å teste ut.

Andre målemetoder

Det finnes mer avanserte måleinstrumenter også, men jeg foretrekker å starte med det enkle. Et målebånd og en god baderomsvekt koster lite og gir god innsikt i om du er på rett vei.

Oppsummering

Mitt råd er å veie deg, ta kroppsmål, ta bilder, og skrive ned disse dataene. Å dokumentere startpunktet og regelmessig oppdatere disse målene er viktige skritt på veien mot dine mål.

Hvordan spille livets rulett: En metafor for å leve med usikkerhet

Livet er fullt av valg, men vi kan aldri vite sikkert hva konsekvensene av dem vil bli. Vi kan gjøre alt "riktig" – spise sunt, trene og være dydige – men likevel bli rammet av uflaks eller tragedie. I lys av dette, er det da ikke bortkastet å ofre de tingene vi liker, men som kanskje ikke er sunne?

Forestill deg et rulettbord. Du skal nå delta i livets rulett. Målet er å holde deg i spillet så lenge som mulig, både i form av helse og lykke. Men i dette spillet er det en ekstra utfordring: du aner ikke hvor mange sjetonger (livets ressurser og tid) du har til rådighet.

I stedet for å sette alt på rødt, ville jeg prøve å spille så smart som mulig i et spill der tilfeldighetene rår, og fordele sjetongene slik at jeg har størst mulig sjanse til å fortsette å spille så lenge som mulig.

Å leve er som å spille på et rulettbord. Ingen kjenner utfallet, og vi har ikke alltid kontroll over hvor kulen lander. Men valgene vi tar ved bordet – eller i livet – kan forme vår fremtid på måter vi aldri kunne forestilt oss.

Slik har jeg begynt å tenke i mitt eget liv. Livsstilen min tidligere var ikke holdbar. For noen år siden var jeg fanget i vaner som var alt annet enn holdbare. Overvektig, glad i alkohol og en kropp så utrent at trening var å knyte skoene.

Jeg satset alle sjetongene feil. Det ville mest sannsynlig ende dårlig i fremtiden. Så jeg endret hvordan jeg satset sjetongene. Jeg begynte å spise balanserte måltider, drikke mindre alkohol, og starte med enkle treningsrutiner. Jeg satser nå med forsiktighet og moderasjon siden jeg ikke vet hvor mange sjetonger jeg har. Og jeg satser så strategisk jeg bare kan og prøver så godt jeg kan å skape forutsigbare utfall av livets tilfeldigheter. Jeg lytter også til forstandige mennesker, som har spilt høyt og lenge, og som kanskje har råd om hva som er smart og ikke.

Men her er greia: selv om vi gjør alt "riktig" – spiser sunt, trener regelmessig og unngår laster – er det ingen garantier. Sykdom, ulykker og uventede hendelser kan alltid inntreffe. Så hvorfor gi avkall på alt jeg likte for en usikker gevinst?

I mitt tilfelle var svaret på det spørsmålet at selv om jeg ikke kunne styre alt, kunne jeg i det minste påvirke oddsen. Ved å endre livsstilen min radikalt, begynte jeg å satse mer strategisk. Jeg lærte å balansere – å nyte livet samtidig som jeg investerer i min framtidige helse.

Nå, flere år senere, ser jeg tilbake på min tidligere livsstil som en lærepenge. Jeg har ikke bare endret hvordan jeg spiser og trener, men også hvordan jeg tenker.

Slik sparte jeg 1000 kalorier per dag – uten å bare spise salat og trene

I tidligere slankeforsøk hadde jeg satset på at jernvilje og motivasjon skulle få meg frem til målet. Dette fungerte i korte perioder, men aldri over lengre tid. Denne gangen gikk jeg mer analytisk fremgangsmåte.

Som jeg har vært inne på før, er det viktig å lage et system som sørger for at målet du ønsker å oppnå kommer nærmere uten at du må være supermotivert eller ha jerndisiplin til å overstyre i svake øyeblikk.

Dette systemet handler om detaljert handlinger, som innebærer å gjøre noe eller unngå noe.

Akkurat som at det å gå til Sørpolen handler om å sette en fot nok ganger foran den andre foten, så kommer du frem til slutt blir, blir også vektmålet muliggjort ved at du bare må gjøre/unngå noe nok antall ganger.  Det er ikke mer komplisert enn det, egentlig.

Denne tankemåten har vist seg å være nøkkelen til varig endring for meg.  

La meg ta eksempel fra min egen situasjon:

Til middag spiser jeg alt for mye. Jeg er skrubbsulten og sliten etter en lang dag. Middagen ble laget hjemme og var ikke kanskje så dårlig næringsmessig. Spiste ikke pizza eller hamburger. Det var vanlig middag.

Problemet var at jeg likte å spise, jeg likte å bli stappmett, og jeg likte smaken. Jeg forsynte meg flere ganger og spiste mye mer enn jeg trengte, uansett hva det var. Kalorier kunne fort bli over 1000 kcal på en middag. Jeg pleide også å drikke en Munkholm eller to og flatbrød. Bare tilbehøret tilførte 3-400 kcal til regnestykket. Det var altså mønsteret som støtter opp under slik jeg var før. Løsningen var ikke å plutselig bare spise salat. Nei. Problemet var at jeg spiste for mye, på grunn av enkelheten det var å forsyne meg flere ganger. Og det ble ekstra kalorier på grunn av tilbehøret.

Så hvordan kan jeg unngå å spise for mye middag? Jo, ved å fjerne muligheten til å forsyne meg flere ganger siden kasseroller med mat stod rett foran meg på spisebordet. Da startet vi heller å forsyne oss fra kasserollene på kjøkkenet, som fra en bufe og tok med maten til spisebordet. VI satte frem kalorifri drikke på bordet og sluttet å ta frem flatbrød.

Da slapp jeg å ha kasseroller foran meg trengte jeg ikke vurdere om jeg skulle ha mer eller ikke, eller å bli fristet av å se maten foran meg. Enkel løsning familien har praktisert i fire år nå. Problemet løste jeg altså ikke med å trene viljestyrken, slik at jeg skal klare å si nei til meg selv, når fristelsen står rett foran meg. Jeg laget heller et system som gjorde at jeg slapp å teste viljestyrken.  

Eksempel 2:

Jeg satt foran TVen sent på kvelden, ble trøtt og trengte noe for å piffe meg opp litt. Suget etter noe så spise kom alltid. Sengetid var som regel rundt midnatt. Så problemet her var i grunnen kjedsomhet og behov for å føle meg bra. Ta noe snacks, nøtter, par osteskiver, salamiskiver, ja, hva som helst som var tilgjengelig. Her ble det fort kalorier, men litt tilfeldig kanskje hvor mye.

Løsningen: Etter barna var i seng pleide jeg å gå en halvtimes tur. Når jeg kom tilbake, leste jeg og/eller gjorde meningsfullt arbeid. Så la jeg meg senest kl 22 – uten å ta med telefon i sengen. Skulle jeg få lyst på noe tillot jeg meg å spise epler. Så jeg fjernet altså meg selv fra å snoke, ved å gå ut av huset og legge meg tidligere.

Eksempel 3:

Jeg likte ikke drikke vann. Det var flatt og kjedelig, slettes ikke noe jeg hadde vane for. Men derimot få en kald øl: herreminhatt! Kjenne den kalde ølen leske munn og hals. Hadde jeg øl, kan jeg garantere det ble drukket øl. Til alt overmål pleide jeg også å brygge øl selv før. Huset var fullt av øl. Men en halvliter pils gir ca 250 kcal. En øl tilsvarer altså over 10 % av kaloribudsjettet når jeg skulle ned i vekt.  Det var ikke rom for slik utskeielse i kaloribudsjettet. Hva skulle jeg gjøre da? Problemet var kald øl i kjøleskapet. Hvis jeg så det, klarte jeg ikke stå imot. Det skjedde aldri at jeg gikk bort på en butikk for å kjøpe kald øl, det var ikke en (u)vane jeg hadde.

Derfor tok jeg ølen ut av kjøleskapet og satte det i kjøkkenskapet. Varmt øl er ikke godt. Å få en halvliter med øl kald, tar fort en time, minst. Da tok jeg bort denne spontane beslutningen om å drikke øl. Da måtte øldrikking i det minste planlegges, og jeg slapp å teste jernviljen hver gang jeg åpnet kjøleskapdøren. Men hva skulle jeg drikke i stedet da? Vann er kjedelig. Men vann kjørt i sodastreameren med en skive sitron er bedre. Eller kalorifritt glass brus. Eller en alkoholfri øl når ølsuget ble for stort. Da sparte jeg flere hundre kalorier per dag bare her ved å ikke drikke alkohol.

Så uten å gjøre store endringer har jeg spart her

• 300 kalorier (minst) på forsyne meg bare en gang av middag
• 300 kalorier (minst) på Munkholm og flatbrød
• 200 kalorier spart minst på ikke snackse om kvelden
• 250 kalorier (minst) på å ikke drikke en pils

Så uten å endre på hva jeg spiser, uten å bli salatfanatiker, uten å svette livet av meg på Sats, har jeg med disse grepene spart inn minst 1000 kalorier per dag, det vil si 7000 kcal på en uke. (Du vet at 7000 kcal tilsvarer en kilo kroppsfett?)

Så still deg selv spørsmålene:

·      Hvor mye kalorier spiser du til frokost, lunsj og middag?
·       Hvorfor spiser du mer enn du trenger til frokost, lunsj og middag?
·       Hvor mye skal du nå spise for å gå ned i vekt?
·       Hvordan kan du ordne deg slik at du unngår å spise mer enn du burde?
·       Hvor mye kalorier går med fra snacks, mellommåltid og snoking i skapet?
·       Hva utløser trangen til snacks og mellommåltider?
·       Hvordan kan du unngå å følge trangen til å spise snack?
·       Hvor mye kalorier inntas fra alkohol?
·       Hvor og når drikker du alkohol?
·       Hvordan kan du kutte ned på alkohol, uten at du sikter for høyt med en gang?

Svarene på dette vil danne planen din fremover. Men det er ikke sikkert at du finner de riktige svarene med en gang. Jeg måtte tenke en del på dette, skrive meg fremover og slik analysere meg selv. Bli min egen hobby-terapeut så å si. Bli ekspert på mine egne problemer. Vite når jeg svikter og hvordan unngå dette.

Det er rett og slett å bruke svarene på å gjøre om på ritualer og vaner, slik at du har et system å lene deg på. Et system som du kan stole på får deg fremover. Et system som gjør at du slipper å lite på disiplin eller ekstraordinær viljestyrke.